Brønnene

Språklig overskudd og fortellerkunst på sitt aller ypperste i den nye novellesamlingen av Hans Herbjørnsrud.

”Da jeg vinteren 1976 kom fra Sagaheim folkehøgskole i Sør-Trøndelag for å ta over slektsgården her i Heddal, hadde jeg et skjelett og en anatomibok med på flyttelasset.” Slik begynner Brønnenes lengste novelle. Rett før han forlater folkehøgskolen, blir novellens jeg-person fortalt om det upubliserte Wergeland-diktet ”Kain og Abel”; et dikt med en synsk slutt som stirrer ”lukt innover i tusenårene”, et dikt som har sett for mye. Diktets fascinasjonskraft tvinger ham til å finne sannheten om dets opprinnelse og dets slutt. Utfordringene ligger ikke bare i diktet; de finnes også i virkeligheten, der konfliktene mellom brødre og mellom dikteren og bonden tar urovekkende og nye retninger. I ”Skjelettet og anatomiboken” trenger Herbjørnsrud dypt inn i kjernen av sitt eget forfatterskap. Han utforsker skaperkraftens kilde gjennom overraskende handling og nye bilder. I Hans Herbjørnsruds nye novellesamling møter vi også en vitenskapsmann med gudskompleks, dikteren som et foranskutt lyn, mennesker som minner mer om spøkelser enn om virkelige mennesker; magisk realisme i Telemark.