Filosofipakke (2)
I en kort periode selger vi et utvalg av de tidløigste titlene i filosofiserien vår til nedsatt pris.
Elizabeth Grosz: Kaos, territorium, kunst: Deleuze og Jordens innramming
I denne boken stiller den australske filosofen Elizabeth Grosz spørsmålet om hva som er kunstens opprinnelse og grunnlag. Heller enn å betrakte den kunstneriske skapelsen som en artsegenskap, noe som skulle heve mennesket over det dyriske, fører Grosz den tilbake til et naturens overskudd som kommer til uttrykk i det organiske livs historie. Dette overskuddet viser seg i den kreative siden ved evolusjonen, som går ut over ren overlevelse eller miljøtilpasning og særlig er synlig i artenes forfinede teknikker for forførelse og tiltrekning.
Slik bryter Grosz ned tilvante skiller mellom natur og kultur, det animalske og det humane. Med støtte i begrepsapparatet til Gilles Deleuze, så vel som perspektiver hos Charles Darwin og Jakob von Uexküll, betrakter hun kunst som et konsentrert uttrykk for det dynamiske samspillet mellom Jordens krefter og levende kropper. Her handler ikke kunst om objektetterligning eller representasjon, men om en intensivert sansning, noe som vibrerer i seg selv. Grosz’ perspektiv framstilles helt uavhengig av hvordan kunst blir forstått historisk eller i nåtid, og tilbyr et like originalt og åpnende blikk på evolusjonsbiologi som på billedkunst, musikk, arkitektur og poesi.
Boken er oversatt og med etterord av Anders Dunker.
Clément Rosset: Virkeligheten og dens dobbeltgjenger
Virkeligheten og dens dobbeltgjenger regnes som den franske filosofen Clément Rossets (1939–2018) viktigste bok. Det er her han fremsetter sin mest sentrale idé: Ikke bare at virkeligheten er umulig å begripe, men at vi flykter fra virkeligheten ved å fordoble den.
I boken viser Rosset hvordan psykoanalysen og den filosofiske antropologien misforstår den enkleste og mest grunnleggende av menneskets fluktmekanismer, nemlig illusjonen. Denne forsømmelsen skyldes en misforståelse av illusjonens funksjon, struktur og motivasjon. Rosset deler illusjonen inn i tre hovedtyper:illusjonen om skjebnen (fordoblingen avhendelsen), den metafysiske illusjonen (for-doblingen av verden) og den psykologiske illusjonen (fordoblingen av identiteten).
Side om side med den ironiserende og spøkefulle tonen i Virkeligheten og dens dobbeltgjenger, løper det en mer dyptloddende filosofisk tanke. Den psykologiske og tidvis komiske virkelighetsflukten kan føres tilbake til et grunnleggende trekk ved all virkelighet, nemlig paradoksalt nok at vi flykter fra den nettopp fordi vi oppdager at den ikke er til å unngå.
Joseph Vogl: Kapitalens spøkelse
Med de siste tiårenes finans- og valutakriser som bakteppe analyserer den tyske filosofen Joseph Vogl (mis)forholdet mellom den økonomiske vitenskapen og finansmarkedenes dynamikk. Mens ortodoks økonomisk teori tar utgangspunkt i markedets iboende rasjonalitet og spontane orden, framstår finansmarkedene som grunnleggende ustabile.
Vogl går historisk til verks og tar for seg de siste 300 årenes økonomifaglige kanon, samtidig som han trekker veksler på en rekke filosofiske og litterære kilder. Denne historien viser hvordan finanspraksiser knyttet til kreditt og gjeld hele tiden har utgjort en frustrerende utfordring for den økonomiske teoriens antakelser om harmoni og likevekt. Resultatet er at det økonomiske fagfeltet strever med å få grep om sitt eget studieobjekt; hver krise etterlater fagets representanter rådløse.
Vår tids omfattende «finansialisering» er motivert av en tro på systemets egen evne til å håndtere risiko og balansere interesser, som en levning av troen på et guddommelig forsyn, hevder Vogl. Samtidig befinner selve systemet seg i «konstitutiv ulikevekt»: Det hviler på muligheten for evig økende gjeld og endeløs betalingsutsettelse – som om framtiden skulle være en uuttømmelig ressurs.
Joseph Vogl (f. 1957) er professor i litteratur, medie- og kulturstudier ved Humboldt-universitetet i Berlin. Han har særlig gjort seg bemerket med idéhistoriske studier av moderne tids vitensformer, i tradisjonen fra Michel Foucault. Med bøkene Kapitalens spøkelse og Suverenitetseffekten står Vogl fram som en av vår tids skarpeste kritikere av finansøkonomi og økonomisk teori fra humanistisk hold.