Norsk filosofisk tidsskrift 3-4/2009

At Wittgensteins filosofi er tema for et dobbeltnummer av NFT, er både naturlig og ironisk. Det som taler for det er at Wittgenstein er en av de mest omtalte og fortolkede filosofene fra forrige århundre. Både hans filosofiske praksis og hans tekster har satt dype spor etter seg nesten overalt i den kulturelle debatten. Men samtidig unnlater Wittgenstein å etablere en entydig og sammenhengende teoribygning, og hans filosofiske praksis undergraver både forsøk på klassisk teksteksegese og stringente posisjoneringer. Snarere utfordrer Wittgensteins filosofi kontinuerlig vår måte å tenke på, uten at denne utfordringen lar segsamle til entydige alternativer. Som Wittgenstein  selv uttrykker det: «Jeg kan ikke grunnlegge en skole, for jeg vil egentlig ikke bli etterplapret. I alle fall ikke av dem som publiserer artikler i filosofiske tidsskrifter.»

Bidragsytere: Niklas Forsberg, Peter K. Westergaard, Kevin M. Cahill, Tove Österman, Richard Sørli, Alois Pichler, Sören Stenlund, Simo Säätelä, Cato Wittusen og Lars Hertzberg.