Beskrivelse
Velferdsstaten er en imponerende oppfinnelse med mål om å skape likeverdige livsvilkår for alle. Midlet er omfordeling, regulering og profesjonell intervensjon. Imidlertid kan dette kollidere med det demokratiske mål om frihet og selvstyring. Kritikken går på at velferdsstaten er teknokratisk fordi profesjoner og administrative organer fordeler goder og byrder uten medvirkning fra berørte parter. I kjølvannet følger paternalisme: Fremmede instanser bestemmer hva det gode liv er for den enkelte. Ofte er profesjonene skyteskiven for kritikken. De er velferdsstatens agenter og kommer i en problematisk stilling mellom fag og politikk.
I denne boka identifiseres spenninger mellom velferdsstat og demokrati i ulike typer profesjonell praksis. Det påvises at frontlinjebyråkrater tar stilling til politiske spørsmål på utenomfaglige og ikke-rettslige premisser. Dette reiser dilemmaer og skismaer som det ikke finnes enkle løsninger på, fordi de angår problemet med å forene frihet og likhet. Spenningen kan neppe oppheves, men kan avhjelpes gjennom nye former for medvirkning og offentlig debatt. Ved å etablere organer hvor berørte parter kan delta og påtale feil og mangler, sette ord på krenkelser og ydmykelser, kan systemer og programmer endres. Her ligger også kimen til nye problemløsningsmodeller i skjæringsflaten mellom stat og sivilt samfunn. Det spørres også om nye former for gjensidig dialog kan reparere den tillitssvikten som de profesjonelle er utsatt for. Endelig analyseres problemet med den spesielle varianten av teknokrati vi har med å gjøre når tekniske prosedyrer, heller enn menneskelige overveielser, avgjør hvem som skal få hva. Dette gjelder de nye styringssystemer for økt effektivitet i offentlig sektor som ofte benevnes New Public Management.
Boka er beregnet for universitets- og høyskolestudenter og er særlig relevant for profesjonsstudier på høyere nivå.
