Beskrivelse
Fra gammelt av har vi i Norge hatt tre tradisjoner for sivilt engasjement. Dugnaden som dreier seg om ubetalt arbeidsinnsats til beste for bygda, laget eller foreningen. Kollektivismen som krever innordning og innsats for å nå politiske mål, mens filantropien dreier seg om den enkeltes ansvar for andres ve og vel. Disse tradisjonene har til felles at de kopler moral til handling: Hver og en må bidra for at verden skal bli et bedre sted å være.
Denne boka handler om hva som skjer med de sivile tradisjonene i møtet med moderniteten og det sosialdemokratiske velferdsregimet. I dag utfordres tradisjonene av en ekspansiv velferdsstat og av nye måter som folk engasjerer seg på. Nye, overraskende former for deltakelse dukker opp, og skarpe skiller mellom stat, marked og sivilsamfunn brytes ned.
Sosialdemokratisk politikk preges av instrumentell tenking: Sivilt engasjement er bra i den grad det fremmer velferdsstatlige mål. Men tette bånd til staten svekker organisasjonenes kritiske og korrigerende evne. Profesjonell ekspansjon reduserer amatørenes handlingsrom. En liberal politikk på det sivile feltet vil måtte gjenreise sivile deltakelsesformer og organisasjonenes rolle som kritiske korrektiver.
