Beskrivelse
rev til Fanny Brawne omfatter de fleste av den store tragiske dikteren John Keats’ brev og lapper til sin utvalgte Fanny Brawne i løpet av februar og mars 1820. Vi kan tenke oss den syke dikteren på sitt rom og den skjønne musen hans ute i verden og vi er ikke så langt unna rammehistorien for Keats lengtende, omfavnende, men også på merkelig vis avvisende kjærlighetsbrev. Man både hyllet og fryktet kjærligheten dengang. Gjør man det i dag?
——
Kjæreste jenta mi,
Ifølge alle som mener noe om det, er det best for meg om jeg ser så lite til deg som mulig. Hvordan det vil gå innpå meg, og om det ikke bare er verre enn at jeg ser deg nå og da, aner jeg ikke. Jeg må være tålmodig, og i mellomtida må du prøve å tenke så lite som mulig på det. Ikke la meg holde deg fra å gå på byen – denne tilstanden kan for alt jeg vet vare evig. Kanskje best om du ikke kommer før i morgen kveld: men send meg som alltid et god natt (…)
