Vent til våren, Bandini

John Fante – forfatternes forfatter, i følge Charles Bukowski – skrev sin saga om Arturo Bandini, sitt alter ego, med bakteppe fra egen oppvekst tidlig på1930-tallet i USA. Og Fante la aldri skjul på at Knut Hamsun var hans store inspirasjon.

Sagaen er nå komplett på norsk, men den første av de fire romanene: Vent til våren, Bandini. Her treffer vi Arturo som tolvåring. Han er allerede  en aggressiv ung mann som banner gjennomsnittelig fire ganger om dagen, har syndige tanker, dreper en av familiens høner i raseri, stjeler penger fra moren og banker opp småbrødrene. Men angrer seg alltid, og bedriver stadige grublerier om syndene er tilgivelige eller utilgivelige dødssynder. Når det kommer til stykket tviler han egentlig ikke på egne evner – og løper dessuten så fort, så han rekker alltid å skrifte før presten går hjem. For så å drømme seg bort, igjen. Arturo vil være amerikaner, og skulle ønske han het John. John Jones.

Med Vent til våren, Bandini beskriver John Fante de fattiges og outsidernes kår i de harde trettiåra i USA. Hans anerkjente skrivestil rommer knapp og sylskarp realisme, men ersamtidig magisk og lyrisk. Som en kveld, da Arturo står utenfor huset til sin store forelskelse, Rosa, i håp om å få et glimt av henne. Han får øye på et lite fotspor i snøen; graver forsiktig løs snøen rundt, løfter det opp med begge hender og bærer det varsomt nedover gaten. Det var et spor etter Rosa.