Midt i: Fransk filosofi i dag

«Den striden som Platon er avhengig av for å la utvisningen av dikterne fremstå som nødvendig, og som skal være så gammel at den må være sann, forvandles samtidig til en meningsløs størrelse, og å tenke den som meningsløs, uten at det går på bekostning verken av filosofien eller litteraturen, (…) er hva det i denne boken gjelder å lykkes med.»

«Vitenskapen tenker ikke», skriver Heidegger som et svar til de logiske positivistenes avvisning av den filosofiske tradisjonen. Rasjonalitetsforkjemperne slår tilbake mot sosiologenes og postmodernistenes relativisering av deres sannheter. De lærde sloss om forklaringenes gyldighetsområde, slutninger, normer og fakta, men innimellom strategiene og slagordene avtegner det seg en annen strid: det det dreier seg om er litteraturens og kunstens plass i tenkningen. Konfrontasjonene skyldes forsøkene på å definere filosofien ved hjelp av et begrep om vitenskapelighet som ikke gir plass for litteraturen, og litteraturen og kunsten ved å frakjenne dem objektivitet og fornuft.

Gilles Deleuze, Isabelle Stengers, Georges Didi-Huberman og Jacques Rancière er sentrale navn innen fransk samtidsfilosofi. Selv om deres tenkning ofte beveger seg i svært ulike retninger, utspiller den seg alltid på tvers av den nevnte konfliktens skillelinjer. Med støtte i deres verker – ved å tenke midt i deres tenkning – søker denne boken å redegjøre for hvordan det er mulig å tenke filosofi, vitenskap, kunst og litteratur, ikke som atskilte territorier, opprettet ved motsetningsforhold, men som et felles anliggende som gir opphav til utallige fruktbare problemstillinger. For eksempel: Hvordan kan vi tenke den enes egenart sammen med de andres? Hvordan kan vi verdsette de verdiene som de andre skaper uten å fornekte vår egen tilhørighet? Hvordan kan flertydighet og uenighet tillegges en positiv funksjon, bidra til å konsolidere fellesskapet?

Prosjektet er risikabelt, slik enhver fredsforhandling er. Metoden er likevel enkel: det handler om å skape nye begreper, utforske andre måter å bruke språket på. Lewis Carrolls nonsens-logikk, Leibniz’ konstruktivisme, minimalistenes geometriske objekter, Flauberts demokratiske romaner og Whiteheads naturfilosofi er blant redskapene som blir benyttet. Midt i. Fransk filosofi i dag er en montasje av serier, av tankerekker og fortellinger som konvergerer og divergerer, og som i overraskende vendinger gir tenkningens historie en fortsettelse.

Gunnar Berge (f. 1965) er filosof og har utgitt en rekke artikler om nyere fransk filosofi og litteratur. Han underviser ved Universitetet i Oslo og inngår i redaksjonen for tidsskriftet OEI.