Den vinteren kom ulven
Den vinteren kom ulven er en sørgesang over tapet av solidaritet og økologisk mangfold i den globale kapitalismens tidsalder og en kjærlighetssang til de som kjemper imot. Ringgåsas vandringer, spotprisen på Nordsjøolje, oljekrigene, dyrelivet i Nigerdeltaet, i Kuwaitbukta og i Mexicogolfen, ulven OR7 og feministiske bevegelser opp gjennom tidene settes i forbindelse med Deepwater Horizon-katastrofen og sammenbruddet i den globale finansøkonomien. Og gjennom hele boka, som et refreng som kaller leseren til kamp, løper beskrivelser av det siste tiårets fellesskap og kampvilje under opptøyer og konfrontasjoner med politiet i Spahrs hjemby, Oakland.
Det var Ikke-Revolusjon. Eller det var meg. Eller det var Ikke-Revolusjon og meg. Jeg var usikker på hva det egentlig var. Kanskje det var tankene mine. Det jeg tenkte på et bestemt tidspunkt om Ikke-Revolusjon. Om Ikke-Revolusjons lukt. Svette, urin, salvie, pot, råtnende mat, høy, alt blandet sammen. Kanskje om Ikke-Revolusjons kropp. Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som har tenkt på den som enestående, men jeg er minst like sikker på at etter standarden for kropper er Ikke-Revolusjons helt grei, men ikke enestående. Det er poenget. Det er grunnen til at Ikke-Revolusjon kalles Ikke-Revolusjon, til at de har revolusjon som en mulighet i navnet, men at det er en modifisert og dermed negert mulighet som skal tilsi at de muligens verken er bra eller kjørt. Likevel hadde noe ved Ikke-Revolusjons lukt og kropp trengt inn i meg.
Juliana Spahr (f. 1969) har utgitt åtte diktbøker og vært redaktør for en rekke bøker med poesi og kritikk. Sammen med Jena Osman sto hun for tidsskriftet Chain og bokrekka Chain Links, som har øvd stor innflytelse ikke bare på amerikansk poesi de siste tjue årene, men også på skandinavisk. Dikt og essays av Juliana Spahr har vært å lese i Vagant, Vinduet, Audiatur – katalog for ny poesi 2005 og på nypoesi.net. I 2008 kom The Incinerator ut på Forlaget Attåt, og samme år ga Samlaget ut Alle med lunger kopla saman i Ingrid Storholmen og Gunstein Bakkes gjendiktning. That Winter the Wolf Came ble utgitt av Commune Editions i 2015. Forlaget ble startet av Juliana Spahr, Joshua Clover og Jasper Bernes, som fant sammen under Occupy Oakland, da «de som viet seg til poesi og de som viet seg til militant politisk motstand gikk mer og mer over i hverandre».
Formgiving: Eller med a
«Den amerikanske poeten Juliana Spahr har vore gjendikta til norsk tidlegare, i 2008, med diktdagboka Alle med lunger kopla saman. I den boka vev Spahr det personlege saman med det politiske. I nokon grad gjer Spahr også dette i denne samlinga, men kanskje er det personlege i ferd med å gå opp i den fysiske fellesskapen som dei som demonstrerer har funne saman i, slik som i Occupy-rørsla. Poesien og motstandskampen mot den økologiske og økonomisk tilstanden i verda glir meir og meir over i kvarandre hos Juliana Sparh. Den vinteren kom ulven er og kan lesast som poesi, det vil seie at ein les boka som å lekamleggjere ein type motstand og opprør.» Sindre Erkrheim, Humbaba – Poesi og poesikritikk
«Efter at have læst Franco Bifo Berardis vigtige bog The Uprising – On Poetry and Finance fra 2012, er Juliana Spahrs digtsamling om hendes deltagelse i Occupy-bevægelsen en suveræn opfølger. Her resonerer ideen om poesi som en nødvendig excess af sproget, som noget, der ikke lader sig automatisere af tekno-linguistiske processer, og som reaktiver den sansende krop i det økonomiske sprogs kompleksitetsreducerende vold. I år udkom den i sin norske oversættelse, i flot orange, ligesom Bifos.» – Maria Bordorff, Kunstkritikk.no
