Uten film i kameraet

Hvert dikt i denne boka skildrer et fotografi; ofte fra en anerkjent kunstner, men like gjerne amatørbilder. Ofte er de henta fra hukommelsen, men hvor pålitelig er den? Poetens blikk går tett på bildene, hun skildrer sanselig og direkte og lar oss ane forholdene mellom det som er synlig og det som er skjult.

Her fins bilder av Francesca Woodman, den bemerkelsesverdige amerikanske fotografen som døde i en alder av 23 år, og av den franske mesteren Henri Cartier-Bresson som ble nesten 96 år. Hos begge fins følelsen av menneskelig sårbarhet og at det haster å få dokumentert nettopp dette motivet. Jane Evelyn Atwood er representert med sine bilder av kvinner i fengsel der ingenting haster. I tjekkiske Jitka Hanzlovas bilder av gjennomlyst skog oppheves tida, det gjør den også i Josef Sudeks bilder som er så klare at det hverdagslige blir mystisk.

Fra amerikanske Gertrude Kasebier som var tidlig ute med å dokumentere moderskapet og idianernes skjebne, til palestinske Ahlam Shibli som viser krigen gjennom bilder av ansikter og tilsynelatende fredelige situasjoner, forestas ei ufullstendig og ukronologisk reise i fotografiets historie med stopp hos Eugène Atget som utelukkende dokumenterte de fattiges liv, Karl Blossfeldt med bilder av stilisert natur, Margrethe Mather som brukte fotografiet til å snu om på sitt liv og et bilde som kjæresten hennes Edvard Weston tok; hos Dorothea Lange som brukte fotografiet til å kjempe de fattige landarbeidernes sak, revolusjonære Tina Modotti som tok overjordisk vakre bilder, kroatiske Dora Maar som med blanda følelser fotograferte barn, Bill Brandt og Robert Doisneau som brukte livet på å vandre og vise dybden i det vanlige og krigens sår. Andrej Tarkovskjis polaroidbilder som ligner ikonmalerier er med, det fins eksempel fra mafiafotografen Letizia Battaglias ”arkiv av blod” og Martine Francks innadvendte, dramatiske bilder. Den tyske samtidsfotografen Frank Eydner er representert med ett bilde, det er også nestoren i amerikansk fotokunst, Robert Adams som snakker om hvordan det mest framtredende ved et foto i vår tid er stillheten og ikke den manglende bevegelsen.

Mange fortellinger blir fletta sammen i denne boka, spesielt fra kvinners liv. Snapshots fra poetens egen historie er blanda inn.

Diktene kretser rundt tema som tid og hukommelse, kunst og dokumentasjon. Og hva med de bildene som ikke ble tatt, eller dem som ble manipulert og arrangert? En underliggende påstand er at dikt og fotografi er beslekta, at dikt er bilder tatt uten film i kameraet.