Samlede kunstkritikker

Boken inneholder alle forfatterens kunstkritikker mellom 2005 og 2008, og i tillegg forord av Ina Blom, Jon Refsdal Moe og Johanne Nordby Wernøe.

Utdrag fra Computer Love, forord av Jon Refsdal Moe

[...] “Jeg tror min oppgave i denne boka er å representere den selvforelskede og middelaldrende wannabe-hipsteren Erlend hadde grodd inn i om han ikke hadde tatt seg et zenmoment og sluttet med kritikk. Erlend som bare slang beina på bordet og skreiv løs, uredd og laid back og kunne vokst inn i himmelen fra hipstereksilet sitt i kreuznacher kronenberg, men som var mer into fashion blogs og pradatøfler enn det bakstreverske kuratormanifestet du finner på toppen av bunken der, og som bare avsluttet sin korte og utvilsomt svært betydelige kritikerkarriere med å sette redaktørene av sitt lokale Playboy og Paris Match opp i en glamorøs performance i gamlebyen.”

Utdrag fra Gratulerer med boka, Erlend Hammer! - Eller et knippe betraktninger om kunstkritikk samt en digresjon om regnbuen, forord av av Johanne Nordby Wernø.

“Den alltid arbeidende, alltid jetlaggede, alltid bokaktuelle frilanskuratoren har overtatt definisjonsmakten i samtidskunstfeltet, ifølge tidens omkved. Det begynner å bli gammelt nytt at kritikeren har tapt tittelen. Antologier og essaysamlinger med ulike konfigurasjoner av ordene critic og crisis i tittelen slippes, og i rundebordsdiskusjoner mellom kunstvitere, kritikere, kuratorer og kunstnere kverner man over maktskiftet. Hva definerer egentlig en kritiker av vår tid, spør ordstyreren (som selv er kritiker, eller kanskje frilanskurator, her er nemlig intet ondt blod, de to kan til og med bo i samme kropp), hvem er hun, hvilke oppgaver bør hun ta på seg? Og hva skjer med den kritiske kunstoffentligheten vår hvis hun, selve den kritiske røsten, faktisk er blitt benkesliter?”

Utdrag fra Istedenfor Nicorette, forord av Ina Blom

“Ganske tidlig i boken finnes en anmeldelse av Random Cube på Black Box – et arrangement i april i 2005 der de elektroniske musikerne Ryfylke, Biosphere og Carsten Nicolai alias alva.noto opptrådte. Jeg har veldig klare minner fra denne kvelden, blant annet fordi det var første gang jeg hilste på Erlend Hammer, som jeg frem til da bare hadde hatt kontakt med på e-post. Det var en sur vårkveld og alvor i luften, en allmenn forventning om seriøs lyd for seriøse mennesker. På slike kvelder nøyer man seg med å nikke avmålt til folk man allerede kjenner – fellesskapet er uansett gitt. Hammer satt presset opp mot en av sideveggene i det overfylte lokalet, ganske nær en av høyttalerne, ikke langt fra der jeg selv var plassert. Vi hadde altså i prinsippet et tilnærmet likt perspektiv på det som skjedde på scenen. Spørsmålet er om vi i det hele tatt var på samme arrangement.”