Å

Å er som alle vet det norske infinitivsmerket. I nabolandene våres er det en variasjon av at, som å også er. Å kommer fra at. Og at er en såkalt underordnende konjunksjon, som vil si at den binder leddsetninger sammen med helsetninger. Leddsetninger er som mange vet setninger som ikke gir mening om de står alene. Helsetninger derimot gir god mening alene. På samme måte som deler av livene våre ikke gir mening om vi ser på dem isolert og for seg selv. Mens andre områder igjen tåler det godt. Diktene til Synne Lea er dette bindeleddet mellom det hjelpeløse og det selvstendige. Mellom oss og det som bærer oss. Synne Lea deler ut sine lyriske infinitivsmerker til alle underordnede som trenger det, til alle ledd som trenger et større hele. Å er dikt som rett og slett gjør det mer akseptabelt å leve.