Da postmodernismen kom til Norge: En beretning om den store intellektuelle vekkelsen som har hjemsøkt vårt land

En baldakin i Wenche Myhres hagestue. Lørdagssirkuset med Rita Westvik. Kjartan Fløgstads roman Det 7. klima. En advarsel om kulturelt selvmord. Alle disse fenomenene kan samles under paraplyen «postmodernisme», et begrep som på 1980- og 1990-tallet appellerte sterkt til mange i Norge, før fascinasjonen brått tok slutt.

Da postmodernismen kom til Norge følger sporene av et ord og reaksjonene det utløste: jubel, nysgjerrighet, forvirring, sinne. Gjennom intervjuer, reportasjer og samtidige kilder fortelles historien om postmodernismen på norsk, fra arkitektur og litteratur til filosofi og statsvitenskap. I tillegg reflekterer forfatteren over hvordan strømningen påvirket hans egen generasjon: de som ble voksne på 1990-tallet.

Boka er et mentalitetshistorisk portrett, en akademisk farse, en mulig intellektuell tragedie og et forsøk på å forstå hvilken arv postmodernismen etterlot oss. På mange måter kom fenomenet sent til Norge. Men kanskje var det egentlig forut for sin tid?

Bjarne Riiser Gundersen (f. 1974) er idéhistoriker og tidligere kulturjournalist i Morgenbladet. For tiden underviser han ved Høgskulen i Volda. Han har bl.a. skrevet boka Skrik. Historien om et bilde (sammen med Poul Erik Tøjner, 2013).

«Postmodernismen lever! (...) et underholdende portrett av den første generasjonen postmodernister i Norge.» – Emil Flatø, Morgenbladet

«Da postmodernismen kom til Norge er skrevet med vidd og humor. (...) Tatt i betraktning av at Bjarne Riiser Gundersen behandler et omstridt begrep, fortalt på relativt kort avstand i tid, er boka forbausende nyansert.» – Tom Egil Hverven, Klassekampen

«Eg har ikkje lese noko som så kjapt får trekt ut det som måtte vera av forståeleg substans i dei språklege tåkedottane som kom sivande nordover frå Paris. I det heile teke er eg mektig imponert over kor god oversikt Riiser Gundersen demonstrerer innanfor dei einskilde forteljingane. Eg tenkjer: Dette må vera den gode journalistikks siger over det dårlege akademia.» – Arild Pedersen, Dag og Tid