Fødsel

Et nyfødt barn i en falleferdig stall, midt på vinteren, i nattens mulm og mørke. Moren er godt kledd – ­ til og med i Palestina blir det kaldt ved juletider. Men hun lar barnet ligge nakent i halmen … Og vi reagerer ikke på det!

En kunstner, fulgt av mange andre kunstnere, har skapt dette bildet. I evangeliet, og i kirkemalerier utført før 1360, er Jesusbarnet svøpt i et klede. Hvorfor blir han plutselig kledd naken ved den katolske reformasjonens begynnelse?

——

Jean Frémon (f. 1946 i Paris) har publisert romaner, dikt og essays siden 1969. Han driver Galerie Lelong sammen med Jacques Dupin og Daniel Lelong.

Louise Bourgeois (1911–2010), som også ble født 25. desember, har på sitt særegne vis illustrert denne smått ikonoklastiske julefortellingen.

—— 

Jeg lar ham smile, sa kunstneren til seg selv, dét er noe nytt! Ifølge Aristoteles smiler ikke nyfødte før de er en og førti dager gamle, altså ikke før faren for barselfeber, både hos mor og barn, er over. Plinius den eldre forteller at Zarathustra er det eneste barnet man har sett smile allerede fra fødselen av. Jesus må vel kunne måle seg med Zarathustra, tenkte kunstneren idet han la ned boken sin. Ja, smilet er et trekk jeg kan bruke. Jesusbarnet mitt er et vidunder, han smiler til verden fra det øyeblikk han er født. Det premature smilet vil bare understreke spedbarnets overnaturlige opprinnelse. Kunstneren tar opp en skisseblokk og kladder et barneansikt. Med korte, lette streker gjør han kinnene rundere, skiller leppene, løfter munnvikene litt og tenner glimtet i øyet med ørlite grann sølvhvit maling. Gud fryder seg over å være menneske. Det er bare en skisse, men kunstneren kan allerede se bildet for seg. Fra smilet strømmer lyset. Også himmelen fryder seg.