Hav, sløyd

Havet er som alle vet en av tre hovedingredienser i den mest kjente av våre litterære longdrinks (sammen med død og kjærlighet). Det er bokstavelig talt et hav av sterke forfattere som har stått ved dets bredd, eller hengt ved ripa, og stirra ut over, eventuelt rett ned i det store blå – og i Hav, sløyd gjør Erlend Wichne både det ene og det andre.

Her skrives late, deilige sommerdager ved havet inn i store, sprellende tanker om kjærlighet, identitet, død og begjær. Hele planetens historie fins i etterlatte gjenstander i fjæra. Madrassen til de to elskende er et verdenshav. Samtidig som to kompiser ikke kan annet enn glede seg til å stå på berga med fiskestang og vente på napp.

Erlend Wichne (f. 1991) er fra Mandal. Dette er hans første bok.

Det er noe friskt og uforferdet over den unge mandalittens dikt. Han tør, han våger, han drister seg til å skrive enda mer om havet og kjærligheten. – Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen