Jeg har aldri vært i Brooklyn. Eller kanskje / De uekte korpsmedlemmene som tok bussen

Flammes første splittsingel består av to prosatekster som leker seg med kjente og kjære (populær-)litterære sjangrer: Tina Ryghs De uekte korpsmedlemmene som tok bussen er et art brut-inspirert «eventyr for voksne»; nærmest en splatterversjon av Roald Dahl. Ola Innsets Jeg har aldri vært i Brooklyn. Eller kanskje gir seg først til kjenne som et featureintervju med Will Sheff, frontfigur i Okkervil River, men viser seg snart å være en dokumentasjon av alt som skjedde rundt intervjuet, ikke selve en transkripsjon av selve samtalen.

Tina Rygh (f. 1985) og Ola Innset (f. 1985) er debutanter.

——

Mannen med hår og rynker skjøt en av passasjerene så hun datt i bakken uten å sprelle. Kroppsinnholdet lå spredt innenfor en ganske liten radius. De andre passasjerene skrek, men ikke med like stor innlevelse som før. Mannen med hår og rynker forklarte at han hadde skutt henne fordi hun minnet ham om en vond ferieopplevelse. – Men etter å ha skutt henne, tenker jeg på larver i pupper som skal bli til sommerfugler, utdypet han.

(fra De uekte korpsmedlemmene …)

——

Jeg har fått mobilnummeret til Will, ikke nummeret til et hotell eller en plateselskapsrepresentant. Det vitner om en jordnær type artist, tenkte jeg tidligere i dag da jeg fikk nummeret på e-post av mannen fra pr-selskapet, han het kanskje Dominic. Jeg lagret det på mobilen min. Som «Will Sheff». Og hvis noen nå blar gjennom telefonlista mi, vil de uunngåelig se det: Midt imellom «Vegard Setrom» og «Åshild Selboe»: «Will Sheff».

(fra Jeg har aldri vært i Brooklyn …)