Marmor

Marmor er muligens et systemdikt, prosaisk i tonen, definitivt beskrivelse av en klassisk reise, om ikke nødvendigvis med et reisemål avtegnet på kartet. Boken risser opp en biltur gjennom Italia, med et reisefølge som like gjerne kan være forfatterens kone, en del av det latinske alfabetet eller en måte å bruke språket på. Det handler om brudd – i relasjonen, i steinen, i historien. Avreisen, reisen og hjemkomsten møtes og tvinnes omkring en bevegelse som kanskje mer enn noe annet er en tilnærming til det tragiske, til tiden som byggestein.

Hans Petter Blad (f. 1962 i Oslo) veksler mellom poesi og prosa. Hans forrige utgivelse var romanen Det oseaniske. Dette er Blads femte bok; på Flamme Forlag har han tidligere utgitt diktsingelen De bibliotafe.

——

Om natten dukker idiotiske spørsmål opp. Hvem ville
jeg vært foran bokbålet, ved en offentlig henrettelse, som
rytter i Ucellos slagscene, med lansen hevet, i grottene i
Ventimiglia, hva måtte bli sagt for at jeg skulle vise nåde?