Nedstyrtet poesi

Nedstyrtet poesi er en påkallelse av det uoppnåelige. Med et arabeskaktig bildespråk og paradoksale formuleringer skriver Andersen fram en eksistensiell lyrikk som reflekterer poesiens forløsende kraft.

Jeg bærer meg selv til møllen
for å male deg fram

du er både luftigere
og et konsentrat

Men i det siste har snøen
lavet fra blå himmel

og forvandlet den ulendte veien
til en stadig lengre bønn

om at skapelsen også i morgen
går sin knusende gang