Myldr

Simen Hagerups langdikt Myldr stiller grunnleggende spørsmål om voldens plass i sivilisasjonsprosjektet. På 16 sider, som spenner over visjonsdiktning, agitasjon og bruddstykker av erindringspoesi og krigsvitnemål, blir det reflektert over teknologiseringen verden har gjennomgått siden industrialiseringens begynnelse, og om det finnes noe slikt som et anstendig liv når den globale overklassens privilegier er tuftet på så mye ødeleggelse.

Situasjonen som beskrives i Myldr, levner ikke mye politisk håp. Samtidig insisterer boken på en henvendelse, tross alt. Idet diktet søker seg mot grammatikkens splintringssoner, distanserer det seg fra enhver populistisk språkbruk. Ut fra en materialistisk grunnholdning som såvidt makter å holde gang i «noen skrantne etiske prinsipper», forsøker teksten å bevare en virksom idé om menneskeverd, men uten at holdningen blir redusert til «hvit manns skam» eller medlidenhetens tomme gest. I selve utslettelsen av individet, den rå og akutte fornemmelsen av å tilhøre arten, aner man omrisset av en etikk som drar veksler på både hinduistisk filosofi og Beckett. Tankebaner forgrener seg og avbrytes, bilde avløser bilde, i et dikt som kjemper for nødvendigheten av å ha to tanker i hodet samtidig: vissheten om «kjærligheten til mine egne barn» såvel som kunnskapen om «produksjonen av lik (en evig lukrativ virksomhet)».

Forfatterpresentasjon på [NOORD]s hjemmesider: http://noord-serien.org/omforfatterne.html]. [NOORD] 4-6 utkommer samlet. Bestiller man den ene, får man også de to andre.

Bøkene sendes gratis fra Audiatur bokhandel ved samtidig bestilling av en eller flere andre bøker.