Jimmen

Jimmen er et fortellende langdikt om fjordingen Jimmen og kjørekaren hans. De to kjører omkring og henter skyller i Stavanger; det er midt i 1970-årene. De kjører gjennom en by og en tid i endring. Et nytt Norge er på vei til å formes rundt dem. Mens kjørekaren snakker stavangerdialekt, har Jimmen et strittende og uferdig språk, bygget på eldre norske ordformer, en hjelpeløs grammatikk og rytmiske talemåter som kan minne om balladediktningen. De to befinner seg mellom det historiske og det mytiske. Kjørekaren har hull i hjertet og en strikkende søster som helst ser ham som «litle-Jeremias». Jimmen har en sele som har begynt å gnage og bein som helst vil galoppere på egne veier.