Marianegropen

Marianegropen er et essay i førtitre akter, om litteratur og tidsånd, om nag og begjær forkledd som ideologi, om entusiasme, raseri og kjærlighet, om kakerlakker, melk og sminke, om kulturkritiske positurer og bekjennelsens rolle i offentligheten. Fortellingen begynner med et kor av bergenske barn som lengter etter overskridende erfaringer, havdyp og hvaler. Derfra beveger vi oss utover i en verden som til tider føles kald og desillusjonert, til tider mild og munter. Essayet reiser mellom Bergen, USA og Hovdebygda, ledsaget av samtidsforfattere som Anne Carson, Maggie Nelson, Claire-Louise Bennett, og Lars Amund Vaage, mens Dolly Parton og Louis C.K. granskes med samme alvor og iver som Friedrich Nietzsche og Simone Weil. Kapitlene veksler mellom ulike essayistiske former, fra portretter og intervjuer til gatevandringer og monologer.

«Det er et svev i Ida Lødemel Tvedts debutbok, og en tøyelig oppfatning av hva det vil si å være hjemme. […] Kombinasjonen av viten, selvstendig refleksjon, livserfaring, følsomhet og forestillingsevne gjør henne i stand til 'å snakke forbi det maskuline, engstelige babbelet om sannheten og dens tilkortkomminger', mot en større forståelse av sannheten som glimter til i det små, mellom alle våre livsløgner og kritiske positurer.»  - Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet

«Det skrives ikke nok bøker som Ida Lødemel Tvedts debut Marianegropen her til lands. [...] Kulturkritisk og personlig, klassisk og popkulturelt orientert, overfladisk fra dypet, sikker i sin tvilende sak, trygg i sin formløse form.» - Kenneth Moe, Aftenposten

«Det er nemlig ikke til å komme utenom at et så kompromissløst tankearbeid som Tvedt her bedriver fremstår som imponerende, og tidvis nærmest forbilledlig, ikke minst fordi hun, i den grad hun selv er dogmatisk, stort sett er raskt ute med å erkjenne egen dogmatisme. For den som har troen på åpenhet og dialog også i møte med den som mener noe helt annet enn en selv, kan det være noe nærmest vakkert ved hvor langt hun er villig til å gå på veien til økt innsikt.» - Thea Sundstedt Baugstø, BLA

«Ida Lødemel Tvedts essaydebut er mye rart, men først og fremst er den svimlende god.» - Kjetil Røed, Vårt Land

«I løpet av essayet sirkler hun også inn — ikke en anti-moral, men muligheten for en alternativ moral, en som ikke reproduserer de samme mekanismene for svart-hvitt-tenkning, dominans og utstøting av avvikere som systemene den søker å avvikle, men som dyrker 'omsorg for det sårbare, det skeive og det avvikende'.» - Hedda Lingaas Fossum, Fett

«En slik forfattersensibilitet er som skapt for essaysjangeren, som ifølge teorien skal være prosessuell, slentrende, dialogisk, åpen – karakteristikker som passer godt til Tvedts bevegelige prosa.» - Frode Helmich Pedersen, Klassekampen

«... du vil garantert ikke kjede deg.»  - Erlend Liisberg, Bergens Tidende

 «Det mest imponerende er at hun skriver best om de vanskeligste tingene […]. Et kapittel handler om 22. juli, og det er enestående.» - Torgeir Holljen Thon, Natt & Dag 

«I et essay om kvinneidealer og skjønnhet, hvori opptatt sminkekunsten, omtales Dolly Parton som et 'filosofisk forbilde'. 'Dolly Parton er bimbometafysikkens yppersteprestinne,' skriver Lødemæl Tvedt og siterer noen vers fra en av countrydronningens fortreffelige sanger, 'Backwoods Barbie'. Dette må bare leses.» - Fredrik Wandrup, Dagbladet