Det sier seg selv
Over en periode på nesten 30 år har Gunnar Berge utgitt korte og ikke fullt så korte tekster i tidsskrifter og antologier, herunder intervenert i ulike typer språklig materiale, komprimert samlede verker, stilt opp montasjer, produsert forelesninger og innledninger, presentert poeter, filosofer, filmregissører m.m. Disse tekstene, som beveger seg mellom poesi og prosa, kan i dag være vanskelig å oppspore. På de 600 sidene som fyller Det sier seg selv trykkes de samlet, ledsaget av en rekke tekster som ikke tidligere har vært utgitt. Boken er med andre ord et republiseringsarbeid der dokumenter som har blitt mer eller mindre glemt tilbakeføres til offentligheten for der, slik Franck Leibovici formulerer det, å «re-fabrikere en problemets offentlighet», det vil si igjen å aktualisere spørsmålene «Hvordan skriver vi?» og «Hvordan leser vi?» ved å utforske nye måter å tilvirke og bruke tekster på, nye måter å frembringe et kollektivt skriftlig materiale. Begrenset av oppgitte temaer, korte tidsfrister og tvingende formater har det vist seg mulig å skrive på tvers av etablerte skillelinjer, lage oppstillinger om for eksempel infrastruktur og landskap, magnetisme og kansellispråk, biologi, teknologi, kausaldefinisjoner, poetologiske omveltninger på 1600-tallet, om begrepet dispositif osv. Boken utgjør første bind i Liggende-serien, som er et opprydningsprosjekt der tidligere skrevne skisser eller gjenoppdagede tekster av forfatteren finner sin fullbyrdelse i bokform.
Design: Pascal Prosek
«Gunnar Berges Det sier seg selv er et solid bevis for at det er mulig å tenke og skrive ut over det gitte.»
«Da jeg begynte som kritiker i 1973, forsøkte jeg å skrive på en måte som ikke skulle kunne brukes i forlagsannonsenes re- klamespråk. Jeg greide det ikke helt, og denne gangen lar meg gjerne sitere på at jeg er imponert over Berges forfatterskap og over denne tekstsamlinga som en kompilasjon fra forfatterskapet; et uttalt «republiseringsarbeid» som vil «refabrikere en problemets offentlighet». Det å fram- vise og leke med reklamespråket inngår i prosjektet.»
– Arild Linneberg, Vagant 1/2022
