Nederlaget

Sommeren 1814 kjemper Norge for en fremtid som fri nasjon, med egen grunnlov. Hvor går veien videre? Stormaktsutsendingene bringer ikke budskapet Kong Christian Frederik ønsker. Samtidig kvesser Bernadotte knivene ved grensen.

Historien om Mossekonvensjonen fortelles her av Kongens kammertjener, Ole Pedersen, som kommer tettere på en kriserammet Christian Frederik enn noen gang før. Han må også hanskes med nøden som preger Moss by. Både politisk og eksistensielt er dette en roman hvor strengen er spent stramt.

Jonny Halberg (f. 1962), er bosatt i Moss. Han debuterte med novellesamlingen «Overgang til tertiær» i 1989. Han fikk sitt gjennombrudd med romanen «Flommen» (2000), som han mottok en rekke priser for. Sammen med Pål Sletaune har han skrevet manus til spillefilmene «Budbringeren» og «Amatørene».

Omtale

«Halberg imponerer med sine historiekunnskaper, miljøskildringer, persontegninger og sin språkfølelse, og tar med "Nederlaget" forfatterskapet i en ny, spennende og særdeles vellykket retning.» – Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

«Nederlaget» er blitt en voldsomt fascinerende bok» // «Nederlaget er en meget interessant bok med gode litterære kvaliteter» – Espen Vinje, Moss Avis

«Romanen, som er kommet ut i en usedvanlig pen utgave på det lokale forlaget H//O//F» // «Jonny Halberg skriver gode setninger og er god til å skape stemninger, som en slags følelsesmessig undertekst» // «Bokas ytre handlinger stemmer med de historiske begivenhetene, mens den indre handlingen og psykologien er fiksjon. Byens liv er fiksjon basert på historiske kilder. Her har forfatteren gjort god research uten å drukne oss i detaljer. Personskildringene er levende.» – Andreas Wiese, Dagbladet

«Med «Nederlaget» viser Jonny Halberg hvilke overlegne muligheter en roman har som formidler av de menneskelige dramaene ved historiske veikryss» – Turid Larsen, Dagsavisen

«Viktigare er det at det er driv i forteljinga, og mange små digresjonar, mellom anna om ein mishandla hest som Ole tek seg av, og ein liten, svart gris, slike overskotsfenomen i teksten gjer romanen levande og interessant på fleire plan.»

«Ole har eit skarpt auga for slikt som skjer ikring han, og truleg ser han meir enn folk flest såg på den tida, for det som no tykkjest eksotisk i all sin skort og skit, var vel heller vanleg i 1814. Men Halberg har bruk for ein som kan skildra, og snart godtek lesaren alt og les ivrig vidare. Sjølv om ein veit korleis det gjekk, er det fascinerande å komma tett på det historiske, og dei historiske personane.» – Odd W. Süren, Dag og Tid