Revolusjon

Ordet «revolusjon» klistres i dag på nærmest alt: Nye teknologier skal revolusjonere måten vi lever på, nye dietter skal revolusjonere måten vi slanker oss på, og nye selskaper skal revolusjonere ­ industrien de går inn i. Den franske historikeren ­ Ludivine Bantigny tar i dette lekne og håpefulle essayet et oppgjør med samtidens klangfattige og historieløse bruk av ordet.

Ved å ta utgangspunkt i hva «revolusjon» har betydd for aktørene selv, fra den franske revolusjonen til i dag, åpner Bantigny for en flertydig og eksperimentell tilnærming til revolusjonens idé. Heller enn en makrohistorisk eller ­ statssentrert innfallsvinkel fokuserer hun på det folkelige grasrotnivået, kvinnenes deltagelse, arbeiderbevegelsen, den koloniale scenen, sosialpolitiske reformerklæringer og selvbiografiske, litterære og poetiske uttrykk. Revolusjonenes sosiale betydning innrammes i et perspektiv som vektlegger «øyeblikket», følelser, håp og kollektiv oppfinnsomhet.

Mot de som erklærte at revolusjonens tidsalder var over med murens fall i 1989, hevder Bantigny at vi i kjølvannet av finanskrisen i 2008 befinner oss i en ny revolusjonshistorisk fase. Gjenopp­ blomstringen av antikapitalistiske og økologiske bevegelser, som blander seg med kampen for demokratiske verdier, velferdsfordeling, antirasisme og avkolonisering, har gitt nye uttrykk til det Bantigny kaller stammen i revolusjonens historie: det folkelige begjæret etter et verdig liv.

Oversettelse: Anders Fjeld.

Etterord av Mona Renate Ringvej

Design: Marte Meling Enoksen/Eller med a.

«Jeg er usikker på om Bantignys forståelse av revolusjon vil klare å feste seg på bekostning av begrepets negative konnotasjoner. Forfatteren har allikevel skrevet et høyst lesverdig essay som setter tankene i gang og vekker håpet. Slik utvider hun allerede det politiske handlingsrommet, og det kan være at det er nok til å vekke oss alle fra slummeren. »

– Lars Brødholt, Arr