SchizoLeaks: Information Wants to be Art
«SchizoLeaks» er Thomas Kvams første museumsutstilling, og presenterer i hovedsak tre deler av kunstnerens mest omfattende prosjekt der han på ulike måter tar i bruk «lekkasjen» som kreativt eller praktisk virkemiddel. I ti år har Kvam arbeidet med noen av samtidens mest ubehagelige og betente fenomener i sitt kunstnerskap – fra krigsforbrytelser til skoledrap, rasisme og utenforskap – i det han kaller sin «ondskapens livsfrise». Kvam innhenter informasjon som kan være skjult eller utilgjengelig og omformer denne til et omfattende univers av koder og referanser. Ved flere tilfeller har Kvams bruk av slik informasjon gjort ham utsatt for forsøk på sensur. Flere av utstillingens prosjekter går dermed også direkte inn i den senere tidens oppmerksomhet på ytringsfrihet i kunsten.
Utstillingen inneholder det som for mange nok kan være en nesten overveldende mengde informasjon, og fungerer som sådan som et speilbilde på nettopp den teknologidrevne virkeligheten Kvam selv forsøker å få grep om i sitt arbeid. Inspirert av postmoderne medieteoretikere og aktivister som Julian Assange er Kvams prosjekt langt på vei et forsøk på å finne ut av hva som skjer med menneskeligheten når innflytelsesrike fenomener i samfunnet i stadig økende grad skyver oss mennesker i retning av å være varen som selges i den digitale oppmerksomhetsøkonomiens algoritmemaskineri. Den digitale medievirkeligheten handler i dag mest av alt om å holde oss lengst mulig på bestemte nettsteder, i bestemte app’er, innen bestemte spillverdener.
Hva skjer med oss som mennesker og vår evne til å forholde oss til hverandre på et moralsk nivå når våre sosiale relasjoner i stadig større grad filtreres gjennom disse utallige digitale medier og plattformer? Når vi ser våre medmennesker som fiksjoner eller avatarer oppstår kanskje en situasjon som ligner den tradisjonelle rasismens umenneskeliggjøring av «den andre».
Vi ser Kvams interesse for disse spørsmålene tydelig i prosjekter som for eksempel «Rantology», «nowthatsfuckedup/ Krieg dem Krige» og «Eurobeing». Felles for dem alle er nettopp evnen vi mennesker har til å undertrykke våre empatiske sider, og hvordan dette legger til rette for fiendskap, diskriminering og i siste instans utøvelse av vold.
Etter halvannet år hvor vi har levd under stadig skiftende, men hele tiden ekstremt stressende forholden skapt av en global pandemi, fremstår slike spørsmål om mellommenneskelige relasjoner som mer relevante enn noensinne.
Som kunsthistoriker Evelyn Holm skriver i boken som publiseres i anledning utstillingen: «Å tre inn i Thomas Kvams kunstneriske univers er krevende, smertefullt, opprivende og konfronterende, men også lattervekkende, absurd og overveldende. Kvams kunst besitter en informasjonsmengde og en kompleksitet som i sin presentasjonsform til tider kan virke både aggressiv og frekk. Men tar en tak i det som faktisk presenteres, kan opplevelsen bli svimlende, ja, til og med hjerteskjærende.»
