Skumringspoesi: To langdikt
Poeten og kunstneren Hawad (f. 1950) kommer fra Aïr, et fjellmassiv i det sentrale Sahara. Han er amajagh, eller tuareg.
Hawad skriver på tamajaght (tuaregisk), som tilhører den amazighiske (berberske) språkfamilien, og han bruker tegnene i tifinagh-alfabetet. Hans litterære univers er gjennomsyra av katastrofene og motstandskampen til tuaregene og alle folk som trues med utryddelse.
For å stå imot kaos, meiningsløshet og tapet av sin egen livsverden har Hawad utvikla det han kaller zardazghenab («furigrafi» eller «raseriskrift»). Med denne litterære og kunstneriske metoden tegner han opp fluktruter ut av volden og mobiliserer forestillingskrafta for å skape alternativer til undertrykkernes narrativer.
Hawad har skrevet poesi, noveller og teater. Tekstene hans er oversatt til blant anna norsk, fransk, nederlandsk, italiensk, spansk, tysk, katalansk, kurdisk, tyrkisk, arabisk og engelsk. Kunsten hans har blitt stilt ut i Europa, Afrika, Nord- og Sør-Amerika.
Hawad bor i dag i Frankrike. Han har oversatt mange av tekstene sine til fransk sammen med kona, antropolog og lingvist Hélène Claudot-Hawad. De to langdiktene i Skumringspoesi er gjendikta fra fransk av Erlend Wichne.
Design: Marte Meling Enoksen
«For lesere av samtidspoesien, norsk eller gjendiktet, er det ingen daglig hendelse å bli overrasket eller skjelven av ordvalg og stemmens kraft. Det blir man fort ved lesning av Hawad (f. 1950). Diktene lider, men ikke av D-vitaminmangel: «Nerver av glør / liksom ørkenen / landet ditt, / skjelver av feber, / du brenner, Azawad. / Blodåre flammesevje, / de forsteina arteriene dine har tørka ut, / flerra opp for å vanne forekomstene / av uran og flodhester med nese / for mineralsk trøffel.»
– Morten Langeland, Klassekampen
