Sonja Sacre Cœur

Kristin Berget romandebuterer med miniatyrromanen Sonja Sacre Cœur

Noe av det første som slår leseren i møte med Kristin Bergets tekster, er en følelse av vilje, av retning, av kraft og tempo. Tekstene er bevegelser, de tar deg med. Det samme gjelder boka Sonja Sacre Coeur, som er forfatterens første roman. Tempoet settes med en gang: Vi møter Sonja i et diskotek, hun snurrer plater, vi kjenner det svette begjæret, rytmene som dunker. Så, like fort, klipper teksten over i en personlige beretning om tilblivelsen av byen Wroclaw. Vi aner at det er et stort spenn i denne romanen, en direktelinje mellom enkeltmennesket og de store samfunnsstrukturene.

Berget tar i romanen for seg spenninger mellom den ytre verdens former og menneskets mentale landskaper. Hun ser terrengets grensemerker opp mot menneskenes lemfeldige grensedragninger. Dikotomien mellom det bestandige – og kanskje hellige – og det forgjengelige – og menneskelige – samles i et brennpunkt i synagogen Den Hvite Stork, som er Sonjas studieobjekt i Polen.

Samtidig er teksten opptatt av hvilken form Sonja har. Hva betyr rommene hun beveger seg i for den hun er; baren, synagogen, villaen i Norge? Sonja er en stolt person, en som staker ut sin egen kurs, men hun er også prisgitt noe annet, noen andre, noe større. Sonja er både klar og utflytende. Hun forfaller og bygger seg opp igjen. Hun blir bygget opp igjen.

Fra anmeldelser av boken:

«Det som gjør «Sonja Sacre Cœur» til stor litteratur, er tekstens spennvidde, dens evne til å tenke på mangfoldige nivå.»

«Sonja Sacre Cœur» er en sandfarget, postkortstor hardback, et nydelig fetisjobjekt for bokelskere designet av designbyrået «eller
med a». Det er imidlertid ikke sånn at lekkerhet har vært eneste prioritet, snarere vekker boken minner om Bergets debut, like sandfarget og med en nøye gjennomtenkt sammenheng mellom teksten og dens grafiske og materielle utforming.»

– Susanne Christensen, Klassekampen

«Når Berget nå romandebuterer på småforlaget H//O//F, er selve utgivelsen blitt en fjærlett og uvanlig forseggjort liten sak (95 x 130 mm!»

«… setninger skinner av seg selv på samtlige boksider, og av tanker som løfter boken langt ut av lommebokformatet.»

– Elisabeth Frøysland Pedersen, Morgenbladet

«Det er en bog gennemsyret af en grundlæggende undren. Hvornår hører noget op, hvornår begynder det? Samhørrighed, adskillelse; “kroppens naturlige avgrensing virker plutselig tvilsom, elvevannet renner gjennom årene hennes, sammenhengene hun ser i alt er i ferd med å oppløse henne”.»

– Karl Emil Rosenbæk, Floret.se

Kristin Berget debuterte i 2007 med diktsamlingen loosing louise, og utga sin andre samling, Der ganze Weg, i 2009. I 2013 kom Hennes ansikt og Min natur. Bøkene er oversatt til danske, svensk, polsk og serbisk.

Berget har studert ved Litterär Gestaltning i Gøteborg. Hun har vært redaktør for Signaler siden 2010, og hun var kunstnerisk leder for Harpefoss Poesifestival 2012. Samme år ble hun tildelt Tanums kvinnestipend og hun var hun nordisk kandidat til «European Poet of Freedom Award» i Polen. I 2014 ble hun tildelt Stig Sæterbakkens minnepris.