Bratt som en stuevegg

Arne Østrings tekster er fylt av særpregede, sære innfall, overraskende tankesprang og språklig vitalitet. De kan beskrives som en art intellektuell slapstick eller kompliserte blødmer. Det dreier seg ofte om små fortellinger med nokså virkelighetsfjerne utgangspunkt.På tross av sine nær surreelle enkeltdetaljer, har de en effekt på leseren som minner om hverdagspoesi: stille gjenkjennelse. De kan også leses som sivilisasjonskritikk:

Av dunkle, selsomme grunner anses det ikke som særlig sexy i denne sivilisasjonen å sove med pysjamas.

Dikterjeget kan alldeles diskret og med stor naturlighet projisere seg inn i ti tusen meter klassen for lamme, eller dukke opp på undersiden av en flat stein i form av en koloni saksedyr.

"Den er bare på 66 sider, men hver av dem er en eksistensiell kamp, og de skriker etter å bli lest flere ganger. Det holder med en side av gangen." Dagbladet

"Noen ganger får man seg en kjempeoverraskelse. Eller bakoversveis. Denne gangen heter han Arne Østring..." Dagsavisen