Game of Life: Feltkommentar

I løpet av 1900-tallet har kunsten gått fra å være en ekstravagant syssel for de få til å bli en integrert del av pedagogikken, terapien, byutviklingen og opplevelses-økonomien. Game of Life: Feltkommentar undersøker dette sakskomplekset med utgangspunkt i Kristiansand, fra bybrannen i 1892 og fram til vedtaket om opprettelse av museumsbygget Kunstsilo i 2019. Sentralt i analysen står motsetningene mellom to dannelsesmakter: kunsten på den ene siden og fornøyelsesindustrien på den andre, representert ved henholdsvis Odderøya og Dyreparken.

Boka samler essays og dokumentasjonsmateriale fra fire utstillinger vist i Kristiansand Kunsthall i perioden 2012–2019. Serien har undersøkt hvordan rutenettet fungerer som strukturerende prinsipp i moderne by- planlegging og billedkunst (GOL: Etter rutenettet), hvordan billedstrid og vandalisme har vært og stadig vekk er en sentral del av kunst-offentligheten (GOL II: Knust i offentlig rom), hvordan kunsten inngår i et produktivt samspill med pedagogikken og de ulike teknikkene for menneskedannelse (GOL III: Juliusvariasjonene), og til sist hvordan kunsten er blitt et kraftfullt spekulasjonsobjekt i arbeidet med byens fremtidige utforming (GOL IV: Prospektkabinettet).

Jan Freuchen (f. 1979) er billedkunstner og arbeider med skulpturer, collager, publikasjoner, kuratoriske prosjekter og kunst i offentlige rom. I 2006 grunnla han kunstbokforlaget Lord Jim Publishing, som drives fra hans hjemby Kristiansand.

Sigurd Tenningen (f. 1982) er forfatter og kritiker bosatt i Kristiansand. Han debuterte med novellesamlingen Gæa i 2007 og har siden utgitt en rekke bøker innenfor flere sjangere, senest essaysamlingen Vegetasjonens triumf er total i 2015 og novellesamlingen Appelsiniakomplekset sammen med Jan Freuchen i 2017.

«Den toneangivende utstillingsserien Game of Life på Kristiansand Kunsthall avslutter med en mesterlig, men dyster dissonans.» Ingrid Halland om Game of Life IV: Prospektkabinettet, Kunstkritikk.no, 7.2.2019

«Game of Life-serien har løftet den geografiske forankringen til et nytt kunstfaglig nivå: Utstillingene har presentert en ambisiøs samfunnsdiagnose forankret i Kristiansands lokalhistorie om byplanlegging og kulturpolitikk, byens komplekse forhold til kunst i offentlige rom og fenomenet Dyreparken.»
Nominasjonstekst til Kunstkritikerprisen for Game of Life IV: Prospektkabinettet, 2019

«Game of Life III: Juliusvariasjonene holder oss fast i en tvetydighet [...] hvor den påståtte utviklingen mot kunnskap og modenhet samtidig er en regresjon, et fangenskap eller et tap av frihet. Å hevde dette på et mer allment nivå er interessant nok i seg selv, men det som virkelig gjør dette til en viktig utstilling – til en modell for hvordan vi kan tenke rundt dette – er at verkene skaper forskjellige varianter av pedagogiske situasjoner som fanger opp denne ambivalensen.»

Kjetil Røed, om Game of Life III: Juliusvariasjonene, Periskop, 21.6.2016

«Fortellingen om apen over alle norske aper (Julius!) er utgangspunktet for denne kloke og kvikke utstillingsantologien, hvor tank- en trekkes fra dyreparkens innhegninger til menneskeparkens soneinndeling. Utsynet fra Kristiansand kan vel knapt bli videre enn i disse diskusjonene av pedagogikk, kunst, menneske- og byutvikling.»
Carina Beddari om Game of Life III: Juliusvariasjonene, Årets bøker, Morgenbladet, 16.12.2016

«Som tidligere er det et ambisiøst og mangefasettert, men også løssluppent prosjekt, og det befester inntrykket av Game of Life som et av de aller mest interessante norske utstillingsinitiativene de siste årene.»
Simen Joachim Helsvig om Game of Life III: Juliusvariasjonene, Kunstkritikk.no, 27.6.2016