Soldatmarkedet [hvit]

Soldatmarkedet er et arbeid under tilblivelse. I løpet av de siste tre årene har tekster under denne tittelen blitt publisert i tidsskrifter som Lyrikvännen og OEI  i Sverige, og Grønn kylling (arb. tittel), Luj og Ratatosk i Norge. En pamflett er publisert i serien Biblioteket Gasspedal, og tekster har inngått i utstillinger, både i samarbeid med Sjödin og Maja Solveig Kjelstrup Ratkje. Sistnevnte samarbeider Aasprong med også om installasjonen på Hordaland Kunstsenter under Audiatur. Like mye som et bestemt og enhetlig work in progress, synes «Soldatmarkedet » å betegne en praksis og et stadig voksende og forskjelligartet materiale. Hver avdeling med tekst har et selvstendig uttrykk, delvis bestemt av rammene som er satt for dem, for eksempel tidsskriftenes formater.

Leseren møter i alle Soldatmarkedet-tekstene en endimensjonal, digital representasjon: tegn eller ikke tegn – i motsetning til skrivemaskinskonkretismens eller collagens overskrivninger, sammenstøt og interferenser. Bokstaver og ord formeres og differensieres i kolonner, kjeder og konturer. De verbale grunnelementene gis en arkitektonisk form, ved mangedobling eller symmetrisk oppstilling, gjerne i oppslag eller diptyker; de kan også danne friere former som kaller på organiske metaforer. Tekstene arbeider med volumer, vertikale og horisontale paralleller, felt og «tekst» som i vev og tekstur. Men dette betyr ikke at det er snakk om en slags mediumspesifikk reduksjonskunst. Tvert i mot. Heller dreier det seg om å utforske en potensiell utveksling, spenning og påvirkning mellom det visuelle og det verbale.

Daglig erfarer vi at skriveredskapet tar del i utformingen av tankene våre. Enhver tekst er også uttrykk for en teknikk, med dens bruksmåter, krav og konvensjoner, som den kan gjøre sitt for å undersøke aktivt og prøvende. De fleste publiserte delene av Soldatmarkedet arbeider innenfor begrensningene som Microsoft Words standardinnstillinger legger for skrivingen (først og fremst: A4 -formatet, 12-punkts Times New Roman, enkel eller dobbel linjeavstand). Tekstene gjør dermed allerede i selve sine grunnprinsipper et anonymiserende grep: signaturen og det særskilte viker til side for det allmenne. Teknologiminimalismen kan synes som en påkallelse av en tradisjon for det spartanske; asketisme, de enkle hjelpemidlenes bruk, en bevisst og selvpålagt fattigdom?

Vi kan snakke om en form for opprinnelsestekst, som brukes som materialreservoar for tekstene i serien, nemlig tittelen, Soldatmarkedet. Ordet opptrer bare ett annet sted i norsk litteratur, i Dag Solstads roman 16.07.41, som Aasprong også har hentet tittelen fra; det er Solstads oversettelse av Gendarmenmarkt, et av Berlins (og Europas) mest berømte torg. Markedet her oppsto i det 17. århundre, og det nåværende navnet kom til da et regiment av gendarmer bygget staller på plassen. Etter hvert ble Gendarmenmarkt innringet av tre gedigne bygninger: Den franske katedralen, Den tyske katedralen og Schinkels konserthus fra 1821. «Soldatmarkedet» konnoterer med andre ord religionsutøvelse, kunst (det står også en Schiller-statue på plassen), og selvfølgelig: militæret og markedet. Maktens anatomi, men også et stort kulturelt, mer presist kulturhistorisk, resonansrom.

– Fra Audun Lindholms presentasjon av Soldatmarkedet til Audiatur – Festival for ny poesi, 2005