Dammyr

Aurora går gjennom gatene og leter etter sitt eget hjerte. Gjennom tåke og skumring og rykende kumlokk, hun driver gjennom skog og skjærgård, forbi siloer og busskur, langs hele Glomma og bryggepromenaden, lenger og lenger ut, til Hvaler, helt ut til svenskegrensa. Vinden hvisker gjennom sprekkene i vinduskarmen, føttene balanserer langs kanten av Fredrikstadbrua, ilden slikker hustakene, og knivbladet glir dypere ned i huden, ekkoet sprenger seg vei gjennom kroppen, men det eneste Aurora finner er den svake sangen i brystet: Driv ikke kjærligheten for langt. Aurora driver opp mot skogen og de tre dammene der oppe, opp til stupefjellet og de rødflekkede steinene, vinden kiler i øret og myrlandskapet dekker hele Østfold, slettene er uendelig lange- det går alltid noe tapt, mellom stemme og kropp, mellom betatt og besatt, mellom hånden og ryggbladet før hånden kommer, mellom tro, håp og kjærlighet.

Dette er Victoria Kiellands ( f. 1985) første roman, hun debuterte med kortprosasamlingen I lyngen som hun i 2013 ble nominert til Tarjei Vesaas-debutantpris for.

«Victoria Kielland viser poetiske muskler i andreboken. ... Kielland har med Dammyr skapt en intens roman, hvor tiden er stor og ubønnhørlig, og menneskene på samme tid skjøre og brutale. … Dammyr har også plenty av den typen innsikt som utvider verden noen millimeter; forskyvninger og uvante sammenkoblinger som gjør at man ser ting på en litt annen måte. Det er her bokens store styrke ligger. I et suggererende, repeterende språk maner Kielland frem stadig flere koblingspunkter og assosiasjoner, til det oppstår et organisk nettverk av ord og betydninger som knyttes til hverandre og påvirker hverandre på uventet vis. … Det er forfriskende med en forfatter som våger å ta tak i klisjéer uten et beskyttende lag av ironi. Dette gjør Kielland ved å arbeide i det fruktbare grenselandet mellom metaforikk og fysisk virkelighet, slik at bildene får en dobbel klang som hele tiden virker i teksten, og ikke lar den ene betydningen få være i fred for den andre.» – Ine Lavik, Littkritikk.no

«Gjørma vi alle sit fast i … Det er heilt klart eit suggererande driv i denne romanen … God gjørme mellom rosa permar … Dette er godt gjort. … nok av gode grunnar til å hive seg ut i det kiellandske gjørmeuniverset» – Marta Norheim, NRK

«Kraftpakke fra Victoria Kielland
Det bruser, damper og skummer mellom linjene i Kiellands intense roman. Dammyr er et kraftfullt drama om kjærlighet, drap og spiritisme i det østfoldske landskapet. (...)
Kielland hopper fram og tilbake fra den ene historien til den andre, fra den dramatiske drukningsulykken, med et påfølgende selvmord og det blodige øksedrapet i Lille Helvete til høyaktuell ungdomsproblematikk, av og til går historiene inn i hverandre. Det kan høres ut som et vågalt eksperiment, men Kielland viser i såfall at hun behersker alt sammen. Hun skildrer samtidig landskapet i og rundt Fredrikstad, områdene som er bakteppe for alle historiene. Hun innleder også romanen med en historisk interessant og fin fremstilling om hvordan Plankebyen Fredrikstad og øyene rundt ble til.

Teksten er preget av drift og lidenskap, samspillet mellom mennesket og naturen. Bruk av gjentagelser er gjennomgående, og har en fin effekt. Og det er røft, det er umulig å ikke bli berørt når Kielland er på sitt råeste. Men bak det barske ligger det myke, det som alle vil ha; kjærlighet, sannhet og rettferdighet. Kielland forteller levende og suggererende, det er ikke en roman en med letthet legger fra seg og leser bolkevis.» – Monica Johansen, https://aasnelinnestaa.wordpress.com/author/monicajohansen70/