700-årsflommen: 13 innlegg om klimaendringer, poesi og politikk

Høsten 2014 kom den store flommen til Vestlandet. Espen Stueland var på vei hjem fra fotballtrening på Voss med sin yngste datter da vannmassene slukte sykkelen hennes. Tre dager senere estimerte meteorologene at vi sto midt i en 700-årsflom. Dagsrevyen meldte at nedbørsmengden tilsvarte en pall med melkekartonger opp til brysthøyde, på hver kvadratmeter i fylket.

Hvilket språk bruker vi for å snakke om klodens tilstand?

Hvilket forhold får barn til naturen hvis vi tidlig lærer dem at beskyttelse og polstring er nødvendig for å klatre i trær?

Hva innebærer det at temperaturen på kloden øker med 2 grader, eller så mye som 4?

Hva hvis vi tenker oss samme økning i menneskekroppen?

Hvorfor er det «ut» å snakke om natur i svensk poesi, hva er den nye bølgen med økokritikk i dansk poesi, og hva er et norsk toksisk dikt?

Hva mener Erna Solberg når hun sier: «Jeg er klimaoptimist»?

I denne boka stiller Espen Stueland akutte spørsmål og fører en opprømt diskusjon om klimaforandringer, om vårt forhold til naturen slik det kan avleses i poesien, i det politiske språket. Å ferdes i naturen er en kilde til uovertrufne gleder, og naturen er vår arv til etterkommerne

Espen Stueland (f. 1970) debuterte i 1992 med diktsamlingen Sakte dans ut av brennende hus. Han har siden utgitt tre diktsamlinger, to essaysamlinger, gjendiktninger og romanen Kjærlighet i tide og utide (2001) I 2003 mottok han Halldis Moren Vesaas-prisen og Den norske lyrikklubbens pris for diktsamlingen Å si om seg selv. I 2004 ble han kåret til en av Norges ti beste forfattere under 35 år av Norsk litteraturfestival og Morgenbladet. Espen Stueland er en markant litteraturkritiker, bl.a. i Klassekampen, og han virker også som tidsskriftredaktør og essayist. Han ble kåret til Årets litteraturkritiker av Norsk kritikerlag og mottok Olav Dalgards kritikerpris i 2005. I 2009 mottok Stueland Sparebanken Vests kunstnerstipend på 50.000 kroner. Gjennom kjøttet (2009) ble hyllet som et kulturhistorisk storverk av norske kritikere, og boka var også Stuelands doktorgradsavhandling. I 2012 mottok Espen Stueland Det Norske Akademis pris til minne om Thorleif Dahl.