Arild Asnes, 1970

En februardag i 1970 vender den 28 år gamle forfatteren Arild Asnes hjem etter et opphold i Spania. Arild Asnes er uavhengig sosialist, men blir overbevist om at Norge er ”et usedvanlig ekkelt land”, og han opplever et stadig sterkere ubehag ved å leve i en av verdens frieste nasjoner, der en hver form for opprør blir umulig. Denne konflikten fører ham inn i en eksistensiell, kunstnerisk og politisk krise, og full av tvil og ambivalens søker han etter et nytt språk så vel som et nytt politisk ståsted.

Arild Asnes, 1970 er en av de mest omdiskuterte norske romanene siden krigen. Etter at den utkom høsten 1971, raste det en opphisset debatt om den i presse og tidsskrifter i nærmere ett år. Den ble utskjelt og tiljublet, slaktet og lovprist. Romanen tok liv av to falske og seiglivede myter: At norsk skjønnlitteratur ikke makter å fenge folk, og at den politiske roman skulle mangle kunstneriske kvaliteter.

”Og det aller verste: den kommer til å bli sett på som stor, epokegjørende. Om ti år studeres den i billigutgaver i skolene: En av Norges mest talentfulle forfattere skrev i 1971 en roman som man ikke kan komme utenom hvis man vil forstå det intellektuelle klima i Norge omkring 1970. Den representerer dessuten et ledd i et forfatterskap som er et av våre mest – heter det ikke betydelige”
WILLY DAHL, ARBEIDERBLADET