Averno

Averno. I oldtiden Avernus. En liten kratersjø 16 kilometer vest for Napoli, Italia; av de gamle romerne sett på som inngangen til underverdenen.

I gresk mytologi blir Demeters datter Persefone bortført av Hades til underverdenen. Sorgen får Demeter til å legge ned virksomheten som grødens gudinne, og det blir misvekst og sult på jorda. Konflikten løses ved at Persefone sendes opp for å tilbringe to tredjedeler av året hos mora på Olympen, mens hun resten av året sitter som Hades’ hustru i dødsriket.

Det er vinter og frost. Fortvilelsens tid. En jente blir bortført; kanskje kommer hun ikke tilbake, kanskje kommer hun tilbake som kvinne, tilsølt med rød saft. Med myten om Persefone som utgangspunkt kretser Averno rundt det bristende båndet mellom mor og datter. Hos Glück er myten en kilde til grunnleggende menneskelige forestillinger om tap og forfall, og den gir brensel til frykten for isolasjon og glemsel, aldring og død – og kjærlighetens opphør.

Louise Glück er født i New York i 1943 og debuterte som lyriker med diktsamlingen Firstborn i 1968. Averno ble nominert til National Book Award da den utkom i 2006. Glück har mottatt Pulitzer-prisen, National Book Critics Circle Award, Bollingen-prisen, Los Angeles Times Book Prize, Wallace Stevens Award og nå sist i 2020, Nobels litteraturpris. Hun er bosatt i Cambridge, Massachusetts, og underviser ved Yale University.

Da Averno utkom på norsk i 2017, skrev Bernhard Ellefsen følgende i Morgenbladet «Nå foreligger en [Louise Glücks] mest intrikate og bejublede samlinger på norsk, Averno, opprinnelig utgitt i 2006. Den tegner opp et mytisk landskap og tar leseren med inn i en variant av underverdenen. Men det timelige blander seg inn, noe som understrekes i oversettelsen ved at oversetter Per Pettersons umiskjennelige aendelser og konkrete ordvalg lyser fra linjene»