Bare et menneske

Bea Britt bor alene i farmorens hus på Vettakollen i Oslo, der faren hennes vokste opp. En tidlig morgen er det folk i hagen, de leter etter en 12 år gammel jente som har forsvunnet. Bea Britt har pleid å se henne gå tur med den lille hunden sin. Politiet finner jentas sekk i hagen, og slik blir Bea Britt en av politiets mistenkte. Samtidig lever farmorens historie i henne, alt som har blitt sagt og gjort i huset hun bor i.

Bare et menneske er en inntrengende og rik roman om å holde ut med seg selv og andre, om hva som skal til når eksistensen blir tynnslitt, og om kjærlighetens lysende kraft.

"Forsøket på å gripe bevisstheten til karakterer som tar innover seg verden omkring seg på nesten hyperaktivt vis, og som enten ikke vil, eller ikke makter å innordne seg fellesskapets uskrevne lover, kan gjenkjennes fra Kristine Næss sine tidligere bøker ... stadig dras jeg tilbake inn i nye forviklinger i de tre kvinnenes liv ... [romanen] gjør noe som god litteratur vel skal gjøre: Den får meg til å reflektere over min plass i tilværelsen, og se på omgivelsene rundt meg som om de når som helst står i fare for å gå tapt" – THERESE TUNGEN, KLASSEKAMPEN

"En kvinne på randen, skilt og fanget av en del åpenbare vrangforestillinger. Romanen knytter en forbindelse mellom hennes aggresjon og livet til hennes bestemor ... Bokens postulat er at sinne og uro går i arv, gjennom generasjoner. Fremstillingen er mørk, skremmende og har også en ingrediens av spenning etter som vi følger leteaksjonen etter Emilie, jenta som er sporløst forsvunnet" – GURI HJULSTAD, TRØNDER-AVISA

"Bravo, Næss! Dissekerende, innsiktsfullt og rystende gjenkjennelig om gjengangere og menneskets lodd ... Bare et menneske borer så dypt, er så strukturert i sin tilsynelatende romantekniske slapphet, så dissekerende. Rystende gjenkjennelig, merker jeg når jeg er ferdig med boka ... Poeten Kristine Næss er et overflødighetshorn av velformulert innsikt og slående presise bilder" – CATHRINE KRØGER, DAGBLADET

"Drivende godt om ensomhet og kjærlighet. En bok som ikke slipper. Det er noe ibsensk over romanen Bare et menneske. Fortiden er et mønster som gjentas, og det smerter å ta et oppgjør med den ... Spenningen og drivet holdes ved like under opprullingen av forsvinningssaken ... Det fineste er likevel hvordan språket veksler alt etter hvem sin historie som fortelles ... Det mørke sinnet til karakteren Bea Britt er komplekst å dykke inn i, og ikke så lett å glemme når man først er der. Men det er reisen verdt" – KAREN FRØSLAND NYSTØYL, VÅRT LAND

"Meir enn kriminalgåter er Kristine Næss oppteken av gåtene i menneskesinnet, og ho borar djupt både i dei familiære og dei sosiale rammene dei tre kvinnene ho presenterer, må leve liva sine innanfor ... Bare et menneske er den fjerde romanen frå Kristine Næss .... Når ho no er nominert til Nordisk råds litteraturpris (saman med Jon Fosse), er det å håpe at fleire finn fram til denne forfattarskapen. Nominasjonen løftar henne fram i lyset der ho bør vere" – ODDMUND HAGEN, DAG OG TID

"Ensomheten, tomheten og mørket i denne romanen skygger ikke for dens eleganse og de fine strøkene av selvironi og humor ... Bare et menneske er en mørk, gripende, urovekkende og underholdende roman som utvider et allerede rikt forfatterskap ytterligere" – ULF ERIKSSON, VAGANT

"Imponerende flettverk av generasjoner, stilarter og diagnosekulturer ... forfatteren tar en kjempesjanse - og lykkes: Kapitlene om Cecilie er nemlig skrevet i datidens sjargong. «Cessi» tenker og snakker som en kvinne født for mer enn hundre år siden. Næss sirkler inn denne generasjonens vokabular for psykiske lidelser ved faktisk å adoptere både skrivestil og tone. Det gjør kapitlene om henne til fremmedartet og fascinerende lesning ... Bare et menneske er generasjonsanalyse og språkanalyse gjort i en lystbetont og imponerende form" – INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN