Ellevte roman, bok atten / 17. roman

En morgen i slutten av august står Bjørn Hansen på Kongsberg jernbanestasjon og venter på sønnen sin. Han er blitt femti år, og det er fire år siden han forlot Turid Lammers, den kvinnen som i sin tid var årsaken til at han reiste fra kone og barn og flyttet til Kongsberg for å følge «drømmen om stjålen lykke». Men heller ikke møtet med sønnen evner å fylle Bjørn Hansens tilværelse med det innhold han lengter etter, og i protest mot livet utvikler han en plan for å virkeliggjøre sitt store Nei.

Ellevte roman, bok atten kan sies å være en slik roman som Bjørn Hansen selv drømmer om å lese, «en roman som viste at livet er umulig, men uten et snev av humor, verken svart eller av noe annet slag.» Det er en dyptborende eksistensiell roman som på en konsentrert og kompromissløs måte favner alle Solstads grunntemaer. Den regnes som en av hans aller viktigste bøker, og for denne romanen fikk han kritikerprisen for annen gang.

”suverent gjort … Det er også ein av dei finaste komposisjonane til Dag Solstad … vi får ei av dei mest fantastiske skildringar i norsk litteratur av forholdet mellom far og son, grufull i sin gjennomreflekterte ynde … Det er ein djupt original roman … Dag Solstad ... rører seg språkleg suverent og maktar å variera mange av sine motiv og gje dei ny form i ein symfoni av intertekstualitet. Den djupe pina, det forferdelege mørkret, den eksistensielle angsten, den ubendige lengselen, alt dette som er Dag Solstads varemerke, blir ikkje borte, men halde fast i eit mangebotna språk og eit overskot av formande kraft og fantasiens fridom til å gå til yttergrensene inn i mørkret over avgrunnen. Det er flott gjort”
OTTO HAGEBERG, AFTENPOSTEN

”Dag Solstad er vår mest geniuine romanforfatter. Med den moderne euopeiske romantradisjonen i ryggmargen, med ein sans for struktur og eit driv som er heilt eineståande, gjer han romankunst av alt han grip fatt i, anten han vel det store eller det vesle formatet, skriv om fotball eller Aker Mek eller politisk omvendbare lektorater og forfattarar …Dag Solstads siste roman er djupast sett ein allegori om romankunsten og romanforfattaren … Han har den urokkelege styrken som skal til for å kunne arbeide, heile tida og utan sideblikk, med sine djupaste desperasjonar og fascinasjonar, og få lesaren til å oppleve at det er verdt det ”
ATLE KITTANG, BERGENS TIDENDE