Gaffadiktene: Feltstudier og månesekvenser

Folk begynte å bruke gaffa
til mer enn de hadde sett for seg
og oftere enn de trodde
da de først hørte om gaffa
da de forestilte seg
hva de ville bruke den til
og når den var uegnet

Med utgangspunkt i gaffatapens stadig utvidede bruksområder løfter Stueland frem gamle dyder: vedlikehold og reparasjon. I store sveip og minutiøse undersøkelser beveger han seg fra enkel flikking i hjemmet via livsviktige justeringer på måneferdene til de store vedlikeholdsetterslepene som utløste Alexander Kielland-ulykken.

Sakpoesi-begrepet fikk mye oppmerksomhet da Espen Stueland i 2019 utga den kritikerroste Eilert Sundt-tilstanden. Med Gaffadiktene. Feltstudier og månesekvenser utfordrer han nok en gang vår lyrikkforståelse, eller i hvert fall vår forestilling om hva en poesibok kan være.

Espen Stueland (f. 1970) debuterte i 1992 med diktsamlingen Sakte dans ut av brennende hus. Han har siden utgitt tre diktsamlinger, to essaysamlinger, gjendiktninger og romanen Kjærlighet i tide og utide (2001) I 2003 mottok han Halldis Moren Vesaas-prisen og Den norske lyrikklubbens pris for diktsamlingen Å si om seg selv. I 2004 ble han kåret til en av Norges ti beste forfattere under 35 år av Norsk litteraturfestival og Morgenbladet. Espen Stueland er en markant litteraturkritiker, bl.a. i Klassekampen, og han virker også som tidsskriftredaktør og essayist. Han ble kåret til Årets litteraturkritiker av Norsk kritikerlag og mottok Olav Dalgards kritikerpris i 2005. I 2009 mottok Stueland Sparebanken Vests kunstnerstipend. Gjennom kjøttet (2009) ble hyllet som et kulturhistorisk storverk av norske kritikere, og boka var også Stuelands doktorgradsavhandling. I 2012 mottok Espen Stueland Det Norske Akademis pris til minne om Thorleif Dahl. I 2018 mottok Espen Stueland Bøker i Bø-prisen. I 2021 ble han første mottaker av «Stemme savnet»-prisen, for den kritikerroste diktsamlingen Eilert Sundt-tilstanden.