Hverandres

I denne diktsamlingen undersøker forfatteren integritet på utsiden av identitetsbegrepene, forholdet mellom personlighet, stemme og skrift.

Gunnar Wærness (f. 1971) har tidligere utgitt to diktsamlinger. For debuten Kongesplint mottok han Tarjei Vesaas’ debutantpris i 1999. Takk utkom i 2002. Wærness har vært medredaktør i tidsskriftet Luj, ett av flere tidsskrifter der han de siste år har publisert toneangivende visuell poesi.

”Wærness er også en mester i å få ord og bokstaver til så å si å reise seg og gå omkring i teksten: De blir aktører som kan ta over handlingen i diktet, med eller mot forfatterens kontroll … Enklere, mer fullkomment naivt, avansert og fundamentalt på samme tid, er det vanskelig å skrive på norsk … Diktene bør leses høyt. Prøv å lese Wærness sakte, sakte for deg selv. Lytt til din egen stemme, tenk over betydningene, og hør hvordan poesien klinger og klinger, midt i det du tross alt må kalle et menneske. Jeg kan forsikre: Selv din egen stemme lyder vakker ikledd Wærness’ poesi.” -- TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN

”Tiltrekkende hemmeligheter. Stillfarende og sterk poesi. Men hva slags talent er det Wærness har, hva består det i? I den grad det er mulig å forestille seg noe slikt, har Wærness et særlig talent for å hviske. Diktene hans er ekstremt lavmælte, og det krever adskillig konsentrasjon å skjønne hva lydene betyr. Samtidig evner Wærness å skape en følelse av at den som gir opp, risikerer å tape vesentlig informasjon om hvordan vi mennesker arbeider for å samle våre ulike deler - ansiktet, stemmen, lemmene, ordene og familiemedlemmer - i et eget individ. Menneskene henger rett og slett dårlig sammen hos Wærness, en tilstand han beskriver i både skjøre og tiltrekkende bilder … Hverandres er tilsynelatende en tynn og sparsommelig diktsamling. Tekstene dekker ikke mer enn 39 sider. Det er en bok som må leses flere ganger, og som helst åpner seg i rykk og napp. Men som leser får man godhet for de foreldreløse stemmene og omsorg for de slarkete kroppene. Evnen til å skape en slik effekt gjør Gunnar Wærness til en viktig dikter” -- INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN

”Med sin tredje bok befester Gunnar Wærness sin posisjon som en av våre mest interessante lyrikere. … Hverandres er ordrik og billedmalende … på sitt beste skapes her scener for leserens indre blikk, som har kraft og originalitet” -- FARTEIN HORGAR, ADRESSEAVISEN

”Klangfulle og dialogiske dikt som tegner opp skjøre meningssammenhenger.” -- SINDRE EKRHEIM, BERGENS TIDENDE

”Med diktsamlingen Hverandres som er ute på Oktober Forlag denne høsten, befester Gunnar Wærness sin posisjon i ung norsk poesi … Er så Hverandres et gjennomført godt diktverk, kan intet i boken vært bedre? Svaret er et nølende nei … I det hele tatt var dette en spennende og ganske intens leseopplevelse for undertegnede. Wærness sin personlige stemme dirrer gjennom hele samlingen … Kanskje kvintessensen i boken er at når vi alle er så lite fasttømret i vår konvensjonelle integritet, så må vi bare kaste oss ut i det sårbare fellesskapet, i et stort, vidunderlig kollektivt DU. Ikke rart at jeg sitter tilbake med en nesten besynderlig varm og menneskelig følelse etter å ha lest denne snåle boken.” -- ARE GLAMBAK BØE, JUNG.NO

”Gunnar Wærness' nye tekster inviterer til åpne lesninger i spenningsfeltet mellom språk, virkelighet og erkjennelse” -- ARNE HUGO STØLAN, VG

”Gunnar Wærness' lyrikk gjør det mulig å omdefinere hva litteratur er. Derfor er han så viktig” -- KJETIL RØED, MORGENBLADET

”Ein serie underlege påfunn som lyfter seg til stor kunst. Heldigvis er ikkje lyrikk toppidrett. Så det er ikkje naudsynt å avgjera kven som er best … Men dersom ein skulle kåra ein vinnar mellom dei norske lyrikkdebutantane dei siste ti åra, ville Gunnar Wærness utan tvil høyra med i diskusjonen … Endeleg ein forfattar som ikkje slepper ifrå seg meir enn det absolutt beste” -- HADLE OFTEDAL ANDERSEN, DAG OG TID

”Han leser på trøndersk, en dialekt det latinske alfabet ikke makter å overføre til papir, og diktet blir levende. ”Du og jeg” ville han kalle diktsamlingen. Siden den tittelen er mye i bruk, ble det til Hverandres. Diktene snakker vakkert og gåtefullt om identitet, bønn og språk som dannes - slik at vi kan bli hverandres” -- ARNE GUTTORMSEN, VÅRT LAND, kritikernes favoritter i 2006

”Ordene står opp fra siden, de strekker seg og vakler, snubler og reiser seg igjen; henvender seg med en sjelden styrke og inderlighet”-- MARIANN ENGE, AFTENPOSTEN, kritikernes favoritter i 2006

”Programmet Ordfront på NRK P2 har kåret Wærness’ dikt ”Kjære bønn” til årets beste. Meldingen sammenfaller med det jeg sitter her og tenker … Årets beste dikt er en bønn” -- ALF KJETIL WALGERMO, VÅRT LAND

”Original og utprøvande … Her er det eit språk som vrir seg fram mellom orda og vil uttrykke vesentlege ting, men ikkje på en høgstemt måte, ja, ikkje eigentleg ved å unngå det høgstemte heller … Kjære bønn … er eit glimrande dikt som opnar denne boka … Med andre ord ubeskrivelig samansett, humoristisk og høgstemt, eksistensielt, klangsensibelt og surrealistisk” -- HELGE TORVUND, DAGBLADET

”Om jeg skal nevne noen av dem jeg fornemmer nærværet av i Wærness’ poetiske tenkning og praksis, i aller beste forstand, må det bli Paul Celan, Maurice Blanchot, Edmond Jabès, Peter Waterhouse. I sin poetologiske tale «Meridianen» siterte Celan Malebranche via Benjamin: «Oppmerksomhet er sjelens naturlige bønn.» Opprinnelsen er et sted hvor jorden synger gjennom talen, hvor et barn lærer å snakke; det er det oppmerksomhetens og underets øyeblikk der form stiger ut av kaos og ennå ikke har rukket å bli automatikk, vane. Wærness nærmer seg hele tiden underet i sin diktning. Da jeg leste «Kjære bønn» i Hverandres, tenkte jeg: dette har jeg lest før. Og samtidig: disse ordene virker helt nyfødte.” -- KARI LØVAAS, LITLIVE.DK