Jeg forbanner tidens elv

Jeg kjente ansiktet stivne, jeg var tørr i munnen. Om noen hadde spurt meg, hvordan har du det nå, da skulle jeg ha svart, det gjør vondt akkurat her, og pekt på et sted helt øverst i brystet.

Året er 1989, verden snur, muren faller; i løpet av noen intense høstdager følger vi Arvid Jansen, 37 år. Han skal skilles. Mora hans har fått en kreftdiagnose og reiser brått til Danmark med den gamle ferga Holger Danske. Hun har noe ugjort der. Arvid følger etter henne to dager seinere.

Begynnelsen av 70-tallet: Arvid er industriarbeider. Han har proletarisert seg, og i moras øyne forspilt sjansen til et annet liv enn livet hun har hatt. En morgen ser han den unge jenta i den blå frakken på en t-banestasjon. De møtes og de møtes igjen; det er bare du og jeg, sier de til hverandre, bare du og jeg. Og så går tida.

Per Petterson mottok Brageprisen, Kritikerprisen og Nordisk Råds litteraturpris for denne romanen.

Omtale

”et stykke prosa av en moden mester … fylt av fortettet spenning, mørke undertoner, uuttalt kjærlighet, forvirring, sorg og besk humor. Det hele skrevet i et stramt og nøkternt, men likevel poetisk språk som er helt pettersonsk i sin ujålete uttrykksfylde … Petterson klarer på imponerende vis å skrive en kompleks familiehistorie” – TURID LARSEN, DAGSAVISEN

"Hemmeligheten bak hans medrivende språk ligger i den virtuose vekslingen mellom korte, sterke setninger og lange, suggestive formuleringer … På denne måten gjør Petterson det alminnelige til noe unikt i tilværelsen. Ikke ved å forklare at det er det, men ved å vise det fram og la leserens reaksjon ligge som et minefelt mellom ordene … Per Petterson gjør sine erfaringer om til litteratur på en enestående måte" – FREDRIK WANDRUP, DAGBLADET

”Dette er en bok full av skarpsindige betraktninger, troverdige miljøskildringer og overraskende vendinger … En sterk bok” – SINDRE HOVDENAKK, VG

”Å se livet fra sønnens side og fra mors, det mesterstykket klarer Per Petterson … Språket er presist og renset for fiksfakserier … en fortelling som får leserne til å trekke forbindelseslinjer mellom det lille livet og den store verden. Det er en roman som kaster om på stort og smått” – ANNE CATHRINE STRAUME, NRK P2

”Nok en god Per Petterson-roman” – OLE JACOB HOEL, ADRESSEAVISEN

"en sensitiv og sterk roman ... Petterson tegner et glødende portrett av en dødsdømt, men myndig kvinne som bestemmer seg for å gjøre en avskjedsreise" – INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN

"Petterson finner ord som nagler forholdet mellom mor og sønn fast i leseren ... Pettersons egen profil som forfatter er blitt sterkere og klarere i takt med at brikkene i puslespillet er blitt flere. Leserne har blitt flere og flere, kvaliteten stadig høyere .. Ja, hadde Petterson vært Arvid, kunne man sagt at det var visst ikke så farlig med den utdannelsen likevel" – LASSE MIDTHUN, MORGENBLADET

"Denne romanens absolutte styrke er fortellerstilen, som er sympatisk, nær og lite selvhøytidelig. Det er noen forfattere som nærmest skriver ordene sine inn i blodet til leseren, og Petterson er en sånn forfatter. Å lese denne romanen føles nesten som å snakke med en gammel bekjent" – INGER MARIE KJØLSTADMYR, NATIONEN

”Norge har fått en forfatter av internasjonalt format. Per Petterson bekrefter sin posisjon som en av Norges største forfattere med den nye boka … ingen annen norsk forfatter klarer å skrive om eksistensielle spørsmål på en like berørende og fengslende måte som Petterson … Hans bøker kan i lysstyrke sammenliknes med Philip Roths … anbefales på det varmeste” – BJØRGULV BRAANEN, KLASSEKAMPEN

"Gripende dobbeltportrett av mor og sønn ... vemodig, varm og rørende ... en velsignet ujålet, stilsikker forteller som makter å finne små nok ord til store nok følelser. Så les Jeg forbanner tidens elv. Den fortjener det" – STEINAR SIVERTSEN, STAVANGER AFTENBLAD

"Per Petterson bruker de dagligdagse små hendelser og ting, måten man holder en sigarett på, lukten fra en våt losjakke, kulden som biter i fingertuppene – til å tegne sine personer i tids – og stedsbilder som leseren kan gå rett inn i og selv kjenne på kroppen ... Språket er enkelt, tilforlatelig– og mesterlig turnert" – KARI WÆRUM, FREDRIKSSTAD BLAD

"Du får ikkje ei betre haustbok ... ei melankolsk vakker haustreise, perfekt fra første bokstav til siste punktum ... Verkeleg meisterleg er skildringa av dei ørsmå signala som går mellom menneske som knapt pratar saman ... det kjennest sant og ekte tvers igjennom" – MERETE RØSVIK GRANLUND, DAG OG TID

"jeg må bare bøye meg i støvet over hvordan denne forfatteren har klart å lage et kunstspråk med utgangspunkt i Groruddal-dialekt ... Språket er fortettet, poetisk og samtidig jordnært og nøkternt ... Med følsom penn skriver Petterson fram de vanskelige samtalene, lengselen etter nærhet og de meningsbærende situasjonene der livet snur, eller kunne snudd, men likevel ikke gjorde det" – IRENE GRESSLI HAUGEN, FÆDRELANDSVENNEN

"Petterson har et hverdagslig poetisk språk som bringer tårene fram i øynene, og skriver om sånt som angår alle ... Finn fram Ut og stjæle hester igjen og fortsett med denne. Du får lyst på livet ditt. Og andres" – TRINE STYVE VARLO, HAUGESUND AVIS

"Petterson har igjen skrevet en roman med et særeget språkdriv om de store tingene i livet, med utgangspunkt i tilsynelatende små episoder ... Det hele topper seg i en avslutning der Arvid reflekterer over døden, som vel må være noe av det flotteste Petterson har skrevet, nettopp fordi det er så konsekvent udramatisk og dempet, men likevel - eller nettopp derfor - så utrolig sterkt" – GEIR VESTAD, HAMAR ARBEIDERBLAD

”Petterson utviser modent mesterskap i en fortelling med mye fortettet spenning og mange mørke undertoner. Det hele brettet ut i en stram og nøktern prosa, men likevel ujålete pettersonsk i sin uttrykksfylde”. – TURID LARSEN, DAGSAVISEN, KRITIKERNES FAVORITTER 2008

"Magien ligger i selve prosaen. Den er enkel og sparsommelig. Den tar ingen krumspring, blir aldri kjedsommelig deskriptiv, men fremstiller med varsomhet for detaljene og en tidvis brutal ærlighet hovedpersonens indre liv. Styrken ligger, som med all god litteratur, like mye i det som fortelleren fortier og utelater, som i det han forteller. Et tilsynelatende banalt og hverdagslig hendelsesforløp får med Pettersons penn både klangbunn og dybde" – OLINE STIG, SYDSVENSKA DAGBLADET (Sverige)

"Jeg forbanner tidens elv er en roman om å bli rammet av livet" – SINDRE HOVDENAKK, VG Kritikernes favoritter 2008

"Per Petterson byr på uforglemmelige scener og et skarpt definert, rikt og slående språk i denne boken, som allerede er belønnet med Brageprisen 2008" – LASSE MIDTTUN, MORGENBLADET Kritikernes favoritter 2008

"Jeg forbanner tidens elv er i særklasse den beste norske romanen i 2008 ... Petterson har igjen skrevet en roman med et særegent språkdriv, om de store tingene i livet, med utgangspunkt i tilsynelatende små episoder fra en mannlig jegpersons hverdagslige minner og opplevelser. Årets roman - uten konkurranse" – GEIR VESTAD, HAMAR ARBEIDERBLAD Kritikernes favoritter 2008

"Norsk superforfatter har gjort det igjen. Per Pettersons fremragende roman om Arvid er en stor elegi over mor-sønn-forholdet ... Glem alt om tradisjonell og banal morsbinding, det er en mye mer raffinert psykologi Petterson utfolder i sin lavmælte og gripende prosa ... Hva er Per Pettersons hemmelighet? Han blir alltid sammenlignet med Hemingway og Raymond Carver, som den unge Arvid da også leser, men Petterson har større varme. Det han kan, er å få øyeblikket til å stå frem med en fullstendig innlysende klarhet" – MAY SCHACK, POLITIKEN, anmeldelse av den norske utgaven

”Petterson kan leses med glede ... På sin anti-oppsiktsvekkende måte utfolder Per Petterson et av tidens store forfatterskap ... Per Pettersons litteratur er en oase av stilsans og jordnær klokskap ... Per Petterson er etter mange år i skyggen av mer tidstypiske forfatterskap i ferd med å bli den forfatter de andre vil huske.” – KIM SKOTTE, POLITIKEN (Danmark), anmeldelse av den danske utgaven

”mesterlig … en dybt fascinerende roman” – BERLINGSKE TIDENDE, 5 STJERNER (Danmark)

”Enda en prektig praktløs roman fra den norske forfatterer Per Pettersons hånd rammer anmelderens bord. Og man er etterpå blitt avhengig … hele dette ... forfatterskapet er jo ren opptur!” – WEEKENDAVISEN (Danmark)

”Petterson er en virtuos ... en usannsynlig fin, ettertenksom roman... Som alltid hos Per Petterson er språket fabelaktig klart og pregnant, og man slipper ham kun motvillig.” – JYLLANDS-POSTEN, 5 STJERNER (Danmark)

”Norske Per Petterson mottok forleden Nordisk Råds Litteraturpris for Jeg forbanner tidens elv, og det kan kun sies å være fullt fortjent. Petterson har på sin helt egen stillferdige og avmålte måte utviklet seg til en av Skandinavias mest markante stemmer, som stilistisk nok trekker veksler på navn som Hemingway og Raymond Chandler, men ikke desto mindre har utviklet sitt helt eget tonefall ... få kan som han i enkle, ukunstlede, ja nærmest bedragerisk simple setninger ramme noen helt sentrale innsikter, så hele tilværelsens gjennomgående utsatthet plutselig synes å stå badet i nådeløst røntgenlys ... Stor romankunst basert på de mest diskrete virkemidler.” – EKSTRABLADET, 5 STJERNER (Danmark)

”Det er både avmektighet, desperasjon og ukuelig livsvilje i Per Pettersons nye, mesterlige roman ... Sjelden møter man en så inntrengende stemme fortelle om livets sorger og gleder ... Man blir nærmest avhengig av bøkene om Arvid, og forklaringen er den at hver bok er en kunstnerisk bedrift. Hver bok rommer en personlig formulert søken etter forståelse av livet, døden og alt det som ligger innimellom”. – KRISTELIG DAGBLAD (Danmark)

”Jeg forbanner tidens elv er et gripende dobbeltportrett av mor og sønn ... Petterson har en sjelden evne til å skrive i et presist språk og skjære inn til beinet ... Styrken ligger - som i all god litteratur - like så mye i det, som fortelleren fortier og utelater, som i det han forteller. Få kan (om noen) som Per Petterson skrive om eksistensielle, allmennmenneskelige spørsmål på en så fengslende og vedkommende måte.” – HELSINGØR DAGBLAD (Danmark)