Kveita. Et dikt

Jeg skal ikke i krigen.
Jeg skal reise meg.
Kona holder meg i beltet.
Jeg må opp!
Ligger trangen i genene?
Jeg er som havskilpadden - svømmer over havet
for å legge egg på den samme stranda
i tusener av år.
Eller, Carolus,
er det flokkmentaliteten
som får oss til å reise oss,
for raskest mulig å oppfylle
språkenes definisjon på et menneske:
En stående skapning,
der 206 knokler
utgjør reisverket?

"Kveita" er Steens første dikt siden Ilden i 1992. I dette langdiktet, som veksler mellom egne erfaringer og Karl XIIs liv, smelter personlig historie, verdenshistorie og lokalhistorie sammen. Det er et dikt om mot, overmot og død - og glimt av menneskets evolusjon og forfall: fra firbeint til oppreist til liggende maltraktert på badegulvet.