Navnet på den ensomme er frigitt

i går ringte mamma for å fortelle at britisk etterretningstjeneste
hadde kontaktet henne via telepati mens hun ferierte på gran
canaria. de meddelte at hun, altså også jeg, var av adelig herkomst,
og dette må du bare vite, sa hun, dette må du bare vite.

Subjektet i denne samlingen skriver seg inn mellom en mor og en datter, mellom fornuft og paranoia, mellom hverdag og drøm. Lillebø skriver med desperasjon, ømhet og dyster triumf. Etter hvert som ytre virkelighet bryter mot indre, trer et skjørt, sårbart og marginalisert perspektiv fram.

"Dei gode dikta har ei evne til å suge opp i seg røynd … Det som stig sterkast fram er [...] ei einsemd midt i mangfaldet av urbane inntrykk formidla med poeten sin dugleik til å la språket uttrykkja noko anna og nytt … Sandra Lillebø sin debut viser ein poet som har ei var kjensle for nyansar og detaljar og kan kople dei til samanhengar som ikkje er openbare … eit poetisk univers som både uroar og gjev augneblinkar av oppløftande venleik” – HELGE TORVUND, KLASSEKAMPEN

“Sandra Lillebøs diktsamling er open og lettlesen. Språket er presist, ofte prega av humor, alltid av kreativt overskot. Det gjer denne boka til noko langt meir enn ei sjukehistorie. Det er ei diktbok som det er lett å like, trass det mørke emnet" – TORE ELIAS HOEL, DAG OG TID

“Det ligg ein medie- og samfunnskritisk impuls med eksistensielle overtonar i desse dikta … Sandra Lillebøs linjer og ordremser rører seg tilsynelatande utvunge over flatene, men i samband med andre linjer og dikt, språktypar og omveltingar oppstår etter mi meining ein kompleks komposisjon. Lillebø er ein poet som arbeider med språkformenes disiplinering og deira verknader, og under dette arbeidet oppstår også vene og oppsiktsvekkjande enkeltformuleringar og moglege vegar til alternative framstillingsformer” – SINDRE EKRHEIM, BERGENS TIDENDE

"nå blir jeg snart avslørt/ jeg har ingen ting å melde» skriver Sandra Lillebø i sin debutsamling og tar sjølsagt helt feil. Hun har svært mye å melde, og hun melder det med rå og særegen eleganse. Dette er poesi som lukter baktrapp og hulgang. Dette er diktsamlinga jeg bærer med meg for tida" – TERJE THORSEN, DAGBLADET Årets beste bøker 2011

"Treffende diktsyklus om å leve i en tilstand av ensomhet og paranoia ... Sandra Lillebøs første bok reflekterer tre av de viktigste egenskapene en forfatter kan ha: Innsikt i det menneskelige, noe av viktighet å formidle, og et presist språk å formidle det i" – FARTEIN HORGAR, ADRESSEAVISEN