Onkel Arne og månen

«Jeg sitter i senga
fatet i fanget
barberbladet klart
Hendene tunge som jord
rommet et kott
månemørkt»

Arne var Aina Villangers onkel. I 1969 tok han sitt eget liv. Han etterlot seg en drømmedagbok, som danner grunnlaget for denne boka - sammen med utdrag fra pasientjournaler, brev, almanakker og noen petiter Arne fikk publisert i Agderposten.

1969 var også året da mennesket inntok månen. I Onkel Arne og månen kobles måneferden sammen med Arnes siste timer, og drømmen om månen gir den banale, nattsvarte døden et lysende svev.