Sakte dans ut av brennende hus

I Espen Stuelands dikt vil en finne spor og skjulte referanser til europeisk eksperimentell diktning, og ting som vitner om bred orientering i moderne kunst og litteratur. Det er en sterkt ekspressiv og personlig diktning Espen Stueland leverer.

”Espen Stuelands styrke som lyriker er åpenbar allerede fra det første diktet i debutsamlingen hans. Han har evnen til å transformere tanker og inntrykk til poetiske utsagn som virker fremmede og kjente på en gang … På sitt sterkeste viser Stueland seg som en lyriker med en imponerende kontroll over bildene han benytter … At han er en utvilsom begavelse står i alle tilfelle fast, så derfor bør vi ønske ham velkommen”
HENNING HAGERUP, KLASSEKAMPEN

”Espen Stueland debuterer med en diktsamling som er en ordorgie, et lydbilde og et kryptisk språkarbeid … Bildene hans er absurde og overraskende, og han er et oppkomme av lydlige assosiasjoner … Å legge rim inn i verselinjen er et tradisjonelt lyrisk grep som Stueland gir ny spenning ved å bruke det i en særdeles oppbrutt poetisk struktur”
JANIKE KAMPEVOLD LARSEN, BERGENS TIDENDE

”Espen Stueland er hva man på kritikerspråket gjerne kaller en lovende forfatter … sakte dans ut av brennende hus gir et tydelig signal om at vi har å gjøre med en forfatter som utvilsomt hører hjemme i den lyriske sjangeren … en alt i alt god debut … markerer en seriøs poetisk vilje hos en lyriker det blir svært spennende å følge videre”
VAGANT

”Lita fin diktsamling … På eitt vis er det tradisjonell modernisme med raske impresjonistiske stemningar og ei ordbehandling som vitnar om utstrekt lesing og eit intelligent og fint språkøyra. Det er noko med tonen og tempoet i ordbehandlinga som når ut over det tradisjonelle og over i eit felt som er spennande og til dels nytt. Dessutan er her ein musikalsk retorikk som er behageleg å lesa innanboks … Espen Stuelands låge røyst er velkommen igjen”
TOR OBRESTAD, STAVANGER AFTENBLAD