Rosenkavaleren til madame Husson

Hvem kan forstå og hvem kan beskrive den forferdelige ­kampen mellom det Gode og det Onde som nå ­utspilte seg i rosen­kavalerens sjel? Det var Satan selv som rammet dette jomfruelige og dydige hjertet med sine piler og lokket med ubeskrivelige fristelser. Med pirrende fantasier og hentydninger ville han vekke begjæret hos den dydige prisvinneren og lede ham ut i fristelse! Isidore – madame ­Hussons utvalgte – grep sin hatt, som fremdeles var intakt med en kokarde av appelsinblomster, og forsvant ut bakveien. Rosen­kavaleren ble borte i natten …

Rosenkavaleren til madame Husson og andre ­noveller inneholder 23 av Guy de Maupassants beste ­noveller, og dekker sentrale temaer som går igjen hos forfatteren: seksuelt begjær og begjæret etter penger og velstand; ­prostitusjon, tapt kjærlighet og familiehemmeligheter; sinnslidelse og det overnaturlige; og den fransk-tyske krigen i 1870–71. Samlingen gir plass til de kontraster­ende stemningene i ­Maupassants all­sidige forfatterskap, og rommer både det humor­istiske, det tragiske og det groteske. En rekke av fortellingene vitner også om forfat­terens inderlige kjærlighet til naturen, særlig til hjem­traktene i ­Normandie.

Guy de Maupassant (1850–1893) er en klassiker i fransk litteratur og regnes som en av de store fortellere i europeisk litteratur på 1800-tallet. På tross av sitt korte liv etterlot han seg en ­imponerende stor og allsidig produksjon: Over 300 novel­ler, seks romaner, fire skuespill, flere reise­skildringer og en diktsamling – hans samlede verker teller 29 bind. Mest kjent ble han imidlertid for sine noveller og fortellinger i kortform. En rekke av disse ble først publisert i ­aviser – hvor han naturlig nok hadde en begrenset plass til disposisjon – og de fleste av hans romaner ble først trykt som følje­tonger i ulike tidsskrift. ­Dessuten var han en produktiv journalist, og han deltok i tidens litterære debatter og feider sammen med forfattere som Zola, Daudet, Edmond de Gon­court og ikke minst Gustave ­Flaubert, som han ble nært knyttet til. Sistnevnte ble etter hvert hans ­læremester.