Falsk pike

Et punktum i havet. Det er dette jeg-fortelleren i Falsk pike søker da hun reiser til en forblåst øy med 73 aldrende innbyggere. Et sted der tiden står stille, der avstanden mellom mennesker og ting er konstant. Men forsøket på å stanse tiden havarerer. Idet øyas mikrosamfunn rykker nærmere, innhentes hun av både fortiden og fremtiden. En forhistorie rulles gradvis opp, i form av barndomsminner og erindringen om en mann hun en gang var knyttet til. Samtidig innleder hun et forhold til maskinisten på postbåten som jevnlig besøker øya, og gjennom ham blir fremtiden stadig mer tilstedeværende.

Innenfor rammene av denne enkle fortellingen beveger romanen seg i et stort spenn, fra noe nær poesi til noe nær sakprosa. Fortellingen veksler mellom forskjellige stemmer og sjikt i bevisstheten, og emner som hvalfangst, måneferder, darwinisme og forsterutvikling berøres i en konkret og sval prosa, hvor hver tekst er en avsluttet bevegelse som etter hvert går opp i en større rytme.

"Falsk pike er en av de få bøkene som blir værende i meg etter lesning, en stemning, noe litt fremmed, følelsen av landskap, av rom, og melankoli. Hele tiden trer hovedpersonen tydelig frem, lakonisk, skarp, ironisk, av og til nesten hatsk, av og til vittig, alltid med gode refleksjoner." – Karl Ove Knausgård

"Ingvild Burkeys Falsk pike er en eksperimentell romandebut som står i en særklasse hva angår nye forfatteres bidrag til den norske litteraturen. I motsetning til den tannløse 'naivismen', som har gitt enkelte forfattere mer omtale enn de fortjener, vil Burkeys kritiske, underholdende, essayistiske, musikalske og poetisk overraskende roman om den 'falske pikens' opplevelser og tanker i et isolert øysamfunn bli stående mye lenger enn til påske." – Bergens Tidende, Kjetil Vikene

"Spennende ro. Ingvild Burkeys debutroman er et poetisk prosjekt som berører med sitt språk og sine stemninger." – Erle Stokke, Morgenbladet.

"Forfatteren [..] har et språk som er treffsikkert og uhyre presist, men likevel ikke låser noe fast. Det åpner hele tida for andre muligheter, andre lesninger, det glir ofte over i noe annet, men det glir aldri unna." – Brit Bildøen, Dagbladet.

"Språklig bragd av romandebutant [...] Ingvild Burkeys fortellerstil er presis, sikker og original [...] en nydelig roman." – Else Kveinen, Haugesunds Avis.

"Falsk pike er en bok utenom det vanlige." – Roar Hansen, Tønsbergs Blad.

"Falsk pike er en svært bevisst utformet roman, der ikke minst forfatteren søker å finne et språk som er malende, poetisk, mangetydig. [...] I hele teksten må beskrivelser av overflate og utside vike for den sterke viljen til å komme på undersiden og baksiden av alle hendelser, for slik kanskje å kunne formidle en slags forståelse i et annet språk enn det den tradisjonelle fortelling er avhengig av. Romanen som genre gir rom for slike blandingsformer, og Burkey har lykkes uvanlig bra med den vanskelige oppgaven teksten viser at hun har gitt seg selv." – Hans H. Skei, Aftenposten.

"Et poetisk og bevegende kvinneportrett, men også en nådeløs samtidshistorisk skildring. Romanen preges av overraskende og mangetydige språklige bilder. I et lekent og dynamisk språk får Burkey på en elegant og humoristisk måte frem det dypt tragiske i denne historien." – Kari Mørkved, Adresseavisen.

"Kaleidoskopisk roman som gir leseren stadig nye muligheter [...] Burkeys språk og hyppige perspektivendringer tilfører fortellingen så mange nyanser og muligheter at man etter endt lesning undres hvor mange bøker man har lest." – Kjetil Vikene, Bergens Tidende.

"Eit verk som i sine beste parti får ein til å ville ta i bruk begrepa stil, skjønnhet, naturleg autoritet (basert på evne til å skape kunst), fyller ein med gammaldags håp og tru på litteraturens... litteraritet." – Eva Jensen, Vinduet 3/1999