Formiddagen er fri og omtrentlig for den som skriver

I Henrik Nor-Hansens femte diktsamling går han til kjernen av sin egen poetiske praksis. Han forsøker å nærme seg poesiens grunn, eller kanskje rettere, ytterkanter. I hvilken grad kan diktene nå det som ligger utenfor meningen? Er det mulig å nærme seg det meningsløse? "Etter flere år merker jeg nå at det forsøksvise i språket er/ det eneste språket," skriver han. Og senere: "Onsdag formiddag skriver jeg om en stillhet som deretter/ blir til stillhet."
 
Er ikke meningsløsheten bare en annen form for mening? Er det mulig å skrive med stillheten? Diktene i Formiddagen er fri og omtrentlig for den som skriver undersøker og spør, og stiller fundamentale spørsmål på nye måter.
 
"Onsdag morgen. En skriver seg gjennom forståelsen av at
ingenting gir mening. Deretter innser en ofte at også dette
gir mening. Og under kritikken oppdager en enda et sjikt
som skaper mening. En tenker da at alt har mening men i
stedet faller alt."
 
Henrik Nor-Hansen (f. 1967) debuterte i 1996 med romanen Krater på krater. Senere er det først og fremst som poet han har markert seg. Formiddagen er fri og omtrentlig for den som skriver er hans femte diktsamling.