Beskrivelse
Nils Chr. Moe-Repstads nye diktsamling handler om forgiftninger i vid forstand – om infeksjoner, virus og epidemier, men også om miljøforurensning, politisk korrupsjon og økonomisk utbytting. Diktene foretar store sprang i tid og rom: Vi forflytter oss fra Zambezi til Brennerpasset; fra Noahs ark til Kirkegaten i Kristiansand; fra selotenes kollektive selvmord på Masada-platået i år 73 e.Kr. til havstigningen og slyngplantenes utbredelse i en tenkt framtid. Det dreier seg om forpestede legemer, skrøpelige sjeler og infiserte samfunnsorganer.
——
Nils Chr. Moe-Repstad, født 1972, har utgitt sju diktsamlinger. Hans forrige utgivelse Teori om det eneste, ble nominert til Brageprisen og kåret til en av årets beste bøker i flere av landets største aviser. Han har vært involvert i flere musikalske prosjekter, blant annet med musikerne Arve Henriksen, Jan Bang, Erik Honoré, Nils Petter Molvær og senest David Sylvian. Diktene hans er oversatt til fransk, italiensk, nederlandsk og dansk.
——
Og skulle jeg velge alkaloidene
og bli borte i hodets hager
ville jeg gått til liljene
stilkens sirkumnutasjon
bøyer først mot nord
gradvis mot øst, syd
vest og tilbake i nord
og velger jeg øst er jeg
den norrøne soloppgangen
aurum og aurora ved ekvator
jeg er koret i en kirke
jeg er gravkistens hodeende
jeg er Asia, jeg er midtriket
jeg var et teppe av jern
velger jeg syd er jeg
den geografiske sydpolen
jeg er flyet som lander i 180 grader
jeg er grisefest på Kanariøyene
jeg er sulten, jeg er fattig
jeg er bokstaven U
velger jeg vest er jeg
solnedgangen i jevndøgnene
jeg er Joe Dillon og Union Jack
jeg er den lengste krigen ved Jordans bredd
jeg er den reneste, rikeste bysiden
jeg er Evensong i York Minster
velger jeg nord er jeg
Arktis og
den mest positive verdien
i jordens horisontale magnetfelt
jeg er landingsbane 36 på Heathrow
jeg er Birkelands terrella
jeg er den høygermanske siden
av morgenrøden
jeg plukker den hvite liljen
og følger magnetismen
mot polene
ved ekvator har jeg
syd og øst i høyre øye
nord og vest i venstre
og avgiftes
——
«19 forgiftninger er en bok som krever mye av leseren, men gir samtidig en hel del tilbake, i form av en voldsomhet og sensibilitet som kjennes på kroppen.» – Kristian W. Wiese, Dagsavisen
