Beskrivelse
Hvordan kan talespråk ha blitt til? Hva kommer det av at nyfødte barn er så lærenemme og lydhøre overfor tale? Hvordan går veien frem til å bli en delaktig samtalepartner?
Ut fra nyere spedbarnsforskning, oppdagelsen av speilnevroner, og en grunnleggende dialogforståelse belyser Stein Bråten disse tre områdene:
Del I Spørsmål om opphavet til talespråk og om nevrososial støtte
Del II Trinn i barns intersubjektive språktilegnelse og utfoldelse av (sam)tale
Del III Fra dialogforståelsens idéhistorie og terapeutiske relevans
I bokens første del drøftes spørsmål om talespråkets opprinnelse i lys av forskjeller i voksen–unge-samspill hos mennesker og sjimpanser. I annen del illustreres barns læring gjennom delaktig avspeiling og hvordan samtaledeltagere simulerer og speiler hverandre. Bokens siste del er viet spørsmål fra språkfilosofi, om skrivemåter kan gjenspeile inderlighet, om dialogens kollaps og om hvordan relasjonell psykoterapi kan åpne for indre dialog og forløsende møteøyeblikk.
”Bråten […] har sammenfattet ovennevnte utviklingspsykologiske bevis for det presymbolske spedbarnets vedkommende i begrepet altersentrisk deltakelse. […] Hans konklusjoner stemmer godt overens med at det finnes underliggende mekanismer som speilnevroner og adaptive oscillatorer.”
Daniel N. Stern i "Her og nå. Øyeblikkets betydning i psykoterapi og hverdagsliv" (Abstrakt forlag 2007)
