Beskrivelse
Tilsynelatende har denne merkelige og mest vanvittige av alle romaner overhodet ingen plan. Her parodieres enhver forestilling om hva en fortelling bør være og hovedpersonen er fraværende fra store deler av verket.
Dette digresjonskunstens absolutte høydepunkt består derimot av alskens sitater, brokker av alderdommelig retorikk, utvalgte godbiter fra Lockes erfarings- og opplysningsfilosofi, forfatterens utrolige assosiasjoner, hårreisende historier og hemningsløse sleivspark til alle og enhver, inklusive den nye tids romanleser.
Bevissheten smadres og blekket flommer over sidene uten måtehold. Sternes roman sprenger grenser for den store humor, men hans innfall og utfall er ikke uten brodd.
Samtidens blinde tro på vitenskapelige nyvinninger og subjektet som en fornuftsbefengt og utvetydig språkelig enhet, får kraftige skuddsalver for baugen. Alt dette gjør at Sternes roman i dag fremstår som den kanskje mest innflytelsesrike av samtlige moderne klassikere.
