Beskrivelse
Lover og forskrifter innenfor skole og rehabilitering stiller krav om individuelle opplæringsplaner når det ordinære tilbudet fravikes. Etter opplæringsloven av 1998 og forskrift om habilitering er det ikke lenger tilstrekkelig å gi tilbud på bakgrunn av kategorier av funksjonsvansker. Arbeidet skal preges av inkludering og delaktighet og må kunne dokumentere resultater.
Individuelle planer for opplæring og habilitering sier som regel hva som bør gjøres, men lite om hvordan det skal gjøres. Selv om planene oppfyller formelle krav, gir de liten hjelp til de som arbeider med eleven eller klienten. Det er derfor et stort behov for å forbedre de organisatoriske og pedagogiske metodene for arbeidet med individuell planlegging.
Denne boken setter et kritisk søkelys på etatenes planleggingsarbeid og presenterer måter å arbeide på som setter individuelle behov i fokus. Bokens første del drøfter bakgrunnen for kravet om individuelle planer og stiller opp prinsipper som arbeidet med planene bør følge. Andre del drøfter hindringer som etatenes handlingsrepertoar skaper for utforming av spesialtilpassete og helhetlige individuelle opplegg og understreker behovet for tverrfaglig samordning og samarbeid. Tredje del beskriver og illustrerer fasene i en praktisk modell for individuell planlegging. Denne modellen systematiserer aktivitetene fra registrering av behov, via utredning, planlegging og gjennomføring, til vurdering av resultater og videre oppfølging.
Boken henvender seg til alle som har, eller vil få, en rolle i det kommunale og fylkeskommunale hjelpeapparatet for mennesker med opplærings- og funksjonsvansker, og er spesielt myntet på studenter som tar spesialpedagogikk-, pedagogikk-, vernepleie-, barnevern-, lærer- og førskolelærerutdanning.
